Gå til sidens hovedinnhold

Æ gjør som dikteren og velg mæ april ...

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Overskriften er fra en fantastisk tekst. Terje Nilsen var en briljant musiker, og tekstforfatter som dessverre gikk bort så altfor tidlig. 1. mars er våren offisielt i gang, ifølge meteorologene. Men de fleste typiske vårtegnene begynner først å dukke opp nå, altså er det april som er selve måneden etter min mening.

Våren, den ærbødige Våren. Den vakreste, mest skånsomme sesongen. Våkner opp fra vintersøvnnaturen. Ringende dråper fra tak, klissete knopper på trær, fugler lykkelig sirkler på himmelen – våren gir oss alt dette.

Jeg elsker denne tiden av året. Du kan endelig ta av de tunge varme jakkene, skifte sko til lette sko. Du kan kaste lua på loftet og glemme den til neste vinter. Du kan se dagen bli lengre, nyte de varme strålene fra den varme vårsolen. Du kan la båtene på de smeltende vårstrømmene se på når de mykgrønne klebrige knoppene svulmer opp på grenene. Og i hagene og blomsterbedene blomstrer knallblå dråper snøklatter. Hvor vakkert kan det egentlig bli!

Ja, jeg vet at våren i år ikke er som normalt. Jeg håper dette blir den våren og at årene framover vil gi oss våren slik den skal være, slik den alltid har vært. Terje Nilsen, et av mine lyriske forbilder sa det så magisk i låten «april»; «Æ gjør som dikteren og velg mæ April, Nye drømma, nye eventyr» Det er så vakkert, april, våren selv med korona som en del av hverdagen nå, er det vakkert. Våren og vår, det gir mening og håp.

Alt blir ikke nødvendigvis helt bra slik vi håpet da barna tegnet regnbuer i vinduer i fjor. Alt blir ikke bra, men det blir bedre. Jeg mister ikke håpet. I påska har jeg fått oppleve tjelden i fjæra, at solen varmer og at dagene blir lengre og lengre. Faktisk, i noen minutter var koronaen borte, livet var normalt. Nam Nam!

Nå vil jeg egentlig skrive litt om mitt forhold til våren – uten å bli for sentimental, men jeg tror ikke jeg makter det. Sentimentalitet og våren går hånd, i hånd! Hvorfor denne nostalgiske prising av våren? Jeg opplever at jo eldre jeg blir jo mer opptatt blir jeg av denne årstiden på den samme måten som min holdning til vinteren bare blir verre og verre. Som Odd Børretzen hatet måker, hater jeg vinteren.

Likevel: det finnes noen virkelige vårtegn innimellom trøttheten og pandemiproblemene. De besøkene jeg gjør hos min mor, de telefonsamtalene jeg gjør til som henne som er alene, de aktivitetene er også vårtegn for meg. Det å komme inn i en annens stue, inne i livet hvor noe er satt fram på bordet. Det å sitte i en annens hjem, lytte til et annet liv.

Jeg bruker april og våren til å mobilisere. Til å trene opp takknemlighetsmuskelen. Hva gleder jeg meg over i dag? Hva var mine små seire i går? Hva ser jeg fram til i morgen? Motløshets ånd er midlertidig.

Ja, vi er trøtte og litt leie nå. Men det er Vår!

Kommentarer til denne saken