Gå til sidens hovedinnhold

Å diskutere en elefant – sju steg mot en bedre diskusjon

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi lever i et moderne demokrati, et samfunn som er bygd på frihet, likhet og toleranse, og hvor alle har anledning til å si det de mener. Ja, i teorien, i hvert fall. Det er imidlertid en kjent sak at det er forskjell på teori og praksis. Hvordan kan det ha seg at jo mer kunnskap vi får, jo mindre forståelse viser vi gjennom måten vi diskuterer på? Det bør sees på som et demokratisk problem at det er så lite rom for åpenhet i dagens diskusjonsklima, og det bidrar til økende polarisering av samfunnet. Kanskje det er på tide at vi går i oss selv og tenker gjennom dette nå.

Det kan være mange poenger med å diskutere en sak. Et vesentlig poeng er at en selv har et syn på saken, et syn som en gjerne ønsker å få gjennomslag for gjennom å påvirke andre og oppnå et ønskelig resultat. Det kan imidlertid være andre som har et annet syn på saken, og da har man med en gang et godt grunnlag for en diskusjon. Da kommer en med sine argumenter og motparten kommer med sine, og så ser man hva som skjer. Kanskje resultatet ble at man fikk gjennomslag for sitt syn, kanskje ikke, eller kanskje det ble en kombinasjon. Dette er imidlertid bare en del av poenget. En helt vesentlig del med å diskutere er at en sammen finner den beste mulig løsninga på ei utfordring eller et problem gjennom meningsutveksling basert på ulike perspektiver. Det trenger ikke en gang å være sik at en finner ei løsning, men gjennom diskusjonen har en kanskje fått en økt forståelse av hvordan man kan angripe problemet eller temaet. Da vil diskusjonen ha to vinnere i stedet for en. Hvis en skal oppnå dette, må man nok ha noen regler – eller retningslinjer – for hvordan man diskuterer med hverandre. Jeg har gjort et lite forsøk på dette.

1. Vær åpen!

En bør være åpen for å diskutere bortimot hva som helst med hvem som helst. Hvis du ikke er villig til å gjøre dette, begrenser du med en gang mulighetene dine til å få økt forståelse av ulike saker. Hvis du kun ønsker å diskutere ting med personer du i stor grad er enig med, vil du i liten grad få nye perspektiver på viktige ting i livet. Derfor er det viktig at alle stemmer blir hørt også i den offentlige debatten. Hadde det ikke vært for selvstendige tenkere, som har utfordra konsensus, så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Som nevnt i innledninga, så er toleranse et nøkkelord i dagens samfunn. Det er selvfølgelig kjempebra at vi tolererer at vi er forskjellige, være seg i form av kjønn, etnisitet, religiøsitet eller seksualitet. Da er det imidlertid ironisk i at vi er så lite flinke til å tolerere at mennesker kan ha andre meninger enn oss selv. Dette er bigotteri på høyt nivå, og det tjener ikke diskusjonen.

2. Vær villig til å skifte mening!

Av og til har vi meninger om ting uten at vi egentlig helt vet hvorfor. Vi mener det fordi vi alltid har ment det, liksom. Andre ganger går vi inn i diskusjoner med så sterke meninger at vi egentlig ikke er villige til å endre på dem. Det kan imidlertid være andre som har like sterke meninger om en sak, meninger som ikke er de samme som dine. Hvis du kun skal overbevise motparten om at du har rett, vil det kunne hindre deg i å høre på motpartens argumenter, som gjerne kan være vel så gode som dine. Det er ingen skam i å skifte mening eller å innrømme at en selv tar feil. Det er imidlertid en skam i å ikke gjøre det. Er det i det hele tatt noe poeng i å diskutere hvis en uansett skal mene det en alltid har ment, koste hva det koste vil? Det bør være en god følelse om man gjennom en ordentlig diskusjon kommer til erkjennelsen «Jøss, dette visste jeg virkelig ikke at jeg mente».

3. Finn ut hvorfor!

Det er selvsagt ikke slik at en alltid blir enige med hverandre når man diskuterer, og sånn bør det muligens også være. Derfor kan det hende at det en mente før en diskusjon, altså hva, mener en også etter en diskusjon. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan anerkjenne motpartens hvorfor. Så lenge meningene bygger på gode premisser, så bør vi i hvert fall være åpne for å forstå logikken bak argumentene.

4. Lek djevelens advokat!

Når du først er inne i en diskusjon, så må det være greit å legge fram egne synspunkter. Noe annet vil framstå ganske spesielt. Det kan imidlertid være gøy å leke «djevelens advokat» innimellom, men hva med at du gjør det med deg selv i stedet? Vi er nok generelt sett altfor flink til å lete etter det som er med på å bekrefte det vil allerede mener, heller enn å lete etter det som kan bidra til å avkrefte det vi mener. Hvis man tenker litt vitenskapelig på dette, kan det være en god strategi for å øke både forståelsen av et problem og styrken til et argument. Vitenskapen gikk for lang tid siden over fra å vektlegge verifikasjon til å vektlegge falsifikasjon. Dette bør alle som har hatt ex. phil en gang i tida huske. Hvis du mener at det kun fins måker ved sjøen og du ser etter dem kun ved sjøen, så finner du dem jo bare ved sjøen. Hvis du stiller deg selv spørsmålet «Kan det finnes måker i innlandet også?», så kan det hende at du finner dem også der hvis du handler deretter. Hvorfor ikke overføre dette til hvordan du ser på en sak eller en diskusjon også?

5. Ikke bry deg så mye om hvem jeg er!

Jo da, det er til en viss grad et poeng i å vite hvem som mener hva, da dette også i noen tilfeller kan forklare hvorfor hvem mener hva. Det er imidlertid ikke noen god idé å la fordommer styre diskusjonen eller begrense personens ytringsfrihet. Alle burde kunne få uttale seg om en sak uten å bli dømt på grunnlag av gruppetilhørighet eller hva andre er. Eksempelvis bør ei alenemor med dårlig økonomi og en aksjemilliardær ha lik rett til å bli anerkjent i en debatt om økonomiske temaer, så lenge det de sier er basert på et godt grunnlag. En skal slippe å bli møtt med karakteristikker som «Selvfølgelig du mener det, du som er sånn og sånn» og lignende. Da beveger en seg vekk fra sak og over på person eller gruppe, og dette er naturligvis urettferdig overfor individet.

6. Hør hva jeg sier, ikke hva du mener at jeg sier!

Å være flink til å tolke er naturligvis en god egenskap, og det er en helt avgjørende egenskap i sosiale sammenhenger. I en diskusjon, derimot, bør en være litt varsom når det gjelder denne framgangsmåten. Ja, en skal naturligvis evne å lese mellom linjene for å forstå essensen i et utsagn, men det bør ikke bli slik at ens egne tolkninger av det andre sier på en måte skal få bestemme hva utsagnet betyr i seg selv. Hvis man for eksempel sier «Jeg elsker katter», vil svaret «Å, så du hater hunder?» være litt i overkant. Derfor bør en kanskje fokusere mer på hva noen faktisk sier, enn å tolke det ut fra ens egen logikk for å finne problemer ved et utsagn som i utgangspunktet er uproblematisk. Ikke lag nye problemer! Det kan hindre en i å løse utfordringene som en allerede har, og som faktisk er reelle.

7. Vær venner!

Om en ikke skulle finne noen løsning på et problem, eller om en forblir uenige om en sak, betyr ikke det at man ikke kan være venner og vel forlikte utover det som går på selve temaet. I dagens polariserte debatt virker det som om folk tar så på vei for at noen er uenig med dem, at de ikke greier å skille uenighet fra hat. Hvis en forsøker å forstå motparten, gjerne ved å sette seg inn i vedkommende sitt grunnlag for å mene det han eller hun mener, så bør man kunne forstå dette. Hvis en ikke ønsker å forstå, så blir det straks verre. Det er gjerne derfor det er så greit å diskutere med gode venner. En kan krangle så busta fyker, men det tar ikke lang tid før man kommer over det, og vips, så er man ute og tar en øl sammen og snakker om noe mer behagelig. Det er fordi man forstår hverandre. Tenk slik når det gjelder andre du diskuterer med også, selv om det kanskje er litt i overkant å be en fremmed ut på en fuktig aften sånn helt uten videre …

Hvis du sitter og tenker at du er «skyldig» i ett eller flere av disse punktene, så vil jeg komme med følgende konklusjon: Du er et menneske. Hvis du selv mener at du ikke er skyldig i noen av disse punktene, verken nå eller noen gang i løpet av livet ditt, så er konklusjonen som følger: Du er ikke et menneske. Selv er jeg skyldig på alle punkter.

Avslutningsvis kan det være passende å referere til historien om «De blinde mennene og elefanten». I denne historien prøver seks blide menn å forklare hvordan en elefant ser ut, ut fra hvordan den kjennes ut for dem. Ettersom de kjenner på ulike deler av elefanten, har de alle ulike syn på hvordan den ser ut. Hver og en mener å sitte på sannheten, og at de andre tar feil. Sannheten er at de alle har rett, ut fra sine perspektiver, samtidig som de også tar feil. Den eneste måten de alle kan forstå hvordan elefanten virkelig ser ut, er om alle får uttale seg og lytter til hverandre. Hvis det er noen som ikke blir hørt, så blir det med en gang vanskeligere å tegne et riktig bilde av elefanten.

På grunnlag av dette er det viktig at alle blir hørt, ikke minst de som ikke er enige i det andre sier. Dette bør ikke bare være «greit»; det kan faktisk være helt avgjørende! Hvis ikke, risikerer man å ende opp med en elefant som ikke ligner grisen – eller kanskje det er nettopp det den gjør …

Kommentarer til denne saken