Gå til sidens hovedinnhold

8 (av minst 8000) grunner til å markere 8. mars 

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Du trodde kanskje at likestillingen har kommet så langt at vi ikke lenger trenger kvinnedagen 8. mars? Det siste året har vi sett en rekke eksempler på hvordan sårbare grupper blir enda mer sårbare under kriser, også likestillingen har fått et hardt slag under pandemien både nasjonalt og globalt. Årets kvinnedag er derfor viktigere enn den har vært på lenge. Her får du åtte, av minst 8000 grunner til dette:

* Barneekteskap er et globalt problem som har eksplodert under pandemien. Hvert år blir 12 millioner jenter giftet bort før de er 18 år. Under pandemien har dette økt med over en halv million. Barneekteskap er et av de største hindrene for skolegang og likestilling for jenter, og svangerskap i ung alder kan føre til alvorlige fødselsskader. Graviditet er faktisk den fremste dødsårsaken globalt blant jenter i 15-19-årsalderen.

* Seksuell vold og tvangssterilisering av kvinner brukes fortsatt og i økende grad som våpen i krig og konflikt. I Kinas skrekkleirer for “omskolering av minoriteter” foregår det systematiske voldtekter og tvangssterilisering av uighurer, Boko Haram i Nigeria kidnapper unge kvinner som sex-slaver, eksemplene er uendelige. Den irakiske og jesidiske aktivisten Nadia Murad mottok i 2018 fredsprisen for sitt arbeid mot voldtekt som krigsvåpen. Hun krevde at verden skulle forplikte seg til å få en absolutt stans i seksuell vold som middel for oppnåelse av politiske mål.

* Millioner av kvinner har mistet tilgang til abort og andre helsetjenester. Helsepersonell og ressurser omdirigeres til bekjempelse av pandemien. Selv om pandemibekjempelse er viktig, fratar det millioner av kvinner retten til å bestemme over egen kropp. I tillegg bruker abortmotstandere pandemien til å innskrenke tilgang til trygge aborter, som vi ser blant annet i Polen og Honduras.

* Vold i nære relasjoner øker under nedstengingen. Det har lenge vært et kjent faktum at det farligste stedet å være kvinne er i eget hjem. Faren ved smitteverntiltak som tvinger oss til å holde oss mest mulig hjemme er dermed åpenbar. Vi vet at en av fem i Norge oppgir at de har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra partneren sin. Vold i nære relasjoner rammer alle kjønn, men kvinner rammes hardere og er ofte utsatt for flere og mer alvorlige voldshendelser. Funksjonshemmede kvinner opplever oftere vold enn normfungerende kvinner.

* Svangerskaps- og barseltilbudet bygges ned. Politikere ber kvinner i Norge føde mer. Samtidig bygger de ned barselomsorgen. Det bevilges ikke nok ressurser til å opprettholde fødeavdelinger over hele landet eller til kommunene slik at helsesykepleiere og jordmødre faktisk har tid til å gjøre jobben sin. Under koronakrisen har mange gravide og fødende fått nok en belastning ved at å måtte klare seg uten partners støtte under svangerskapskontroller og fødsel.

* Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn. I Norge tjener kvinner ca. 88 % av hva menn gjør. Selv med høyere utdanning, høy yrkesdeltakelse og mer fulltidsarbeid enn før tjener kvinner mindre og har færre økonomiske ressurser enn menn. Globalt estimeres det at 47 millioner kvinner og jenter skyves ut i fattigdom som konsekvens av pandemien. 435 millioner kvinner og jenter vil leve på mindre enn 2 dollar (USD) om dagen.

* Vi har et kjønns- (og klasse-) delt arbeidsliv. Langt flere kvinner enn menn jobber innen undervisning, helse og sosial. Helsearbeidere, barnehageansatte og renholdsarbeidere står i frontlinjen for bekjempelse av pandemien, og andelen minoritetskvinner er høy. På tross av det er dette lavtlønnsyrke, og med en høy grad av (ufrivillig) deltid og midlertidige kontrakter.

* Kvinner opplever fortsatt trakassering og diskriminering i arbeidslivet. En av fem unge kvinner utsettes for trusler, trakassering eller vold på arbeidsplassen. Kvinner som nærmer seg pensjonsalder har lavest sjanse for å bli innkalt til jobbintervju, og ekstra vanskelig er det for de som har minoritetsbakgrunn eller av andre årsaker kan oppleve kryssdiskriminering, som for eksempel at arbeidsgiver tilegner deg minoritetsbakgrunn basert på navnet ditt. Sysselsettingsgrad blant personer med funksjonsvariasjon er lavere enn befolkningen for øvrig og synkende (kun 44 %), og enda flere jobber ufrivillig deltid.

Dette er 8 av våre grunner, hva er din? Uansett hvilken det er så er denne dagen viktig for å feire de seirene vi har vunnet, men aldri glemme kampene som fortsatt står foran oss.

Kommentarer til denne saken