Gå til sidens hovedinnhold

60 år siden denne gjengen utdannet seg til sykepleiere i Bodø

Samling til 60. årsjubileum for sykepleiere utdannet ved Norske Kvinners Sanitetsforening sykepleieskole i Bodø.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 12. september var vi samlet i Bodø hos Arne og Ruth Tverrbakk for å feire seksti år siden vi ble utdannet sykepleiere. Av tretten stykker som kullet opprinnelig var, så møtte åtte stykker opp.

På grunn av samhold gjennom disse årene i form av kulltreff og telefoner kunne vi ha denne samlingen.

Ruth var den perfekte vertinne og Arne en meget tålmodig sjåfør. Vi var tre som overnattet hos Ruth og Arne. De andre bodde slik til at de ordnet seg på andre måter. Gi kom helt fra Stavern for og feire den store begivenheten.

For seksti år siden ble sykepleieskolen lagt opp slik at vi leste på forskolen i tretten uker før det bar ut i praksis. Etter dette ble vi plassert i disse tjenestene: Kirurgisk avd., med avd., operasjons- avdelinger for øye, øre, nese, hals, føde, epidemi, røntgen, og lab. Vi ble utplassert til Vensmoen Sanatorium tre md. og Rønvik psykiatriske tre md. Vi leste tre md. teori første, andre og tredje året Tilslutt hadde vi praktisk eksamen ved sykesenga. Etterpå var det opp til statseksamen som vi tok den 9/12 1960.

I elevtiden fikk vi 50 kr md. første året Andre året fikk vi 75 kr og tredje året fikk vi 120 kr.

I tillegg fikk vi gratis kost og losji Vi bodde i det som kaltes søsterhjemmene

Vi fikk en stripe på skjorteermet det første året, to striper det andre året og tre striper det tredje året.

Og da vi ble ferdig utdannet fikk vi kløvermerket. Vi fikk en flott utdannelse og vi hadde en stor yrkesstolthet.

Vi var unge og nyfikne på livet og vi fikk se og erfare det fra mange kanter både på godt og vondt. Men vi var glade i arbeidet vårt og vi lærte og bli sjølstendige individer. Livet lå foran for oss og vi hadde mange muligheter. Alle sammen giftet seg ganske tidlig og stiftet familie. Vi fikk barn og barnebarn og noen har også fått oldebarn Mange av oss har mistet mannen og er alene.

Denne samlingen vi hadde nu var en helt spesiell samling Vi er nu alle kommet i 80 årene og er i slutten av livet og vet ikke om vi møtes flere ganger. Alle har vi våre skrøpeligheter Vi hadde mye og snakke om og var som en stor søskenflokk. Praten gikk mye på omsorg for barn og barnebarn. Vi snakket om et liv i sorg og glede. Vi hadde alle fått et langt liv bak oss og tenkte på hvor fort tiden hadde gått. Men tross av alle arr og traumer var vi fremdeles den unge gjenta som begynte sitt arbeid for seksti år siden, der motivet ikke var penger, men et ønske om å være til hjelp for mennesker som trengte oss.

Kommentarer til denne saken