Gå til sidens hovedinnhold

3285 Sametingets tilskuddsordninger – et gode for hele landet

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sametinget publiserte nylig statistikk over våre tilskuddsordninger i perioden 2017 til 2020, med et ønske om å være så åpne som mulig om hvilke muligheter som ligger i de tilskuddsordningene som Sametinget forvalter. Sametingets har de siste fire årene bevilget i overkant av 1,3 milliarder kroner til mottakere i godt over 100 kommuner – til språkstipender, språksentre og oversettelser. Til gründere, kunstnere, fiskere og tradisjonelle næringsutøvere. Til teatre. Til festivaler. Til forskning. Og alt derimellom. Ordningene skal styrke vekst og positiv utvikling i samiske lokalsamfunn, i tillegg til å sikre samiske rettigheter og interesser i hele Norge. En positiv utvikling for den samiske befolkningen forutsetter tilgang til kritisk kapital for næringslivet i samisk område, men også tilgang til samiske kulturinstitusjoner, språkarenaer og helse- og sosialtjenester for samer bosatt i hele Norge. Det er gledelig å se at Sametinget tilskuddsordninger når kommuner så spredt som Nordkapp i nord til Vennesla i sør.

Vi publiserer også intern statistikk fordi vi vil være åpne om hvilke begrensninger som ligger i disse tallene. For selv om 1,3 milliarder kroner over fire år er mye penger, er det ikke nok til å få bukt med de utfordringene som samiske samfunn møter hver dag. Samtlige samiske språk er av UNESCO regnet som truede språk, og det gjør vondt å tenke på at våre hjertespråk er i fare for å forsvinne. Det kreves mer midler til å utvikle læremidler på de samiske språkene, både tradisjonelle og digitale. Bøker og skilt må oversettes, filmer må dubbes og tekstes, statlige tjenester må være tilgjengelig også for dem med samisk som førstespråk. Samisk og norsk er tross alt likeverdige språk i Norge.

Samiske barn og eldre blir i helsesektoren møtt av fantastisk dyktige sykepleiere og helsearbeidere, men dessverre altfor få med den nødvendige kompetansen i verken samisk kultur eller språk. Et møte med helsesektoren er stressende nok i seg selv, og for et barn med samisk som førstespråk, eller en dement person som kun bruker barnespråket sitt, kan denne erfaringen oppleves enda mer stressende.

Statlige, grønnmalte energiprosjekter truer livsgrunnlaget til tradisjonelle næringsutøvere innen reindrift, jordbruk og fiskeri. Et økende behov for mineraler og fornybar energi kan – og må – ikke gå på bekostning av sirkulære og tradisjonsrike næringer som har eksistert i generasjoner. Å ødelegge næringsgrunnlaget til en bærekraftig næring er ikke bærekraftig, fornybart eller grønt.

Til tross for at Sametingets virkemidler bidrar positivt til befolkningsveksten, reduseres befolkningen i Nord-Norge. For å kjempe imot urbaniseringen og sentraliseringen, kreves det mer ambisiøse tiltak. Barnehagetilbudene må styrkes, tilgang på utdanningsinstitusjoner i distriktene må bedres og tilgang på risikokapital til gründere og næringsutøvere må økes. Det kreves en modig distriktspolitikk for å motarbeide de nasjonale og internasjonale trendene om urbanisering og sentralisering. En modig distriktspolitikk krever ressurser – mer ressurser enn det som ligger til grunn i dag. Sametinget står klar til å ta tak i mange av disse utfordringene, men det forutsetter at statlige myndigheter er med oss – både i viljen og i bevilgningene til det samiske samfunnet.

Kommentarer til denne saken