Som alle innfødte vet og alle innflyttere raskt lærer seg, har Bodø og Norge lange tradisjoner for feiringen av nasjonaldagen.

Jeg gleder meg alltid til 17. mai.

Det er en dag for refleksjon over Norges fortid, samtid og vår felles framtid. Hvis vi hever blikket og ser utover landet vårt og over landegrensene, vil vi se millioner av mennesker som er villig til å ofre livet for å kunne oppleve den velferd og frihet som vi tar som en selvfølge i Norge i dag. 

Medmenneskeligheten og tryggheten vi har nå blir utfordret i hele Europa. IS og Syria er blitt symboler på ondskapens sirkel der sivile, kvinner og barn har måttet betale prisen for tyranni og terror. Dette har medført en flyktningstrøm menneskeheten aldri har sett tidligere.

Med dette i tanke så er 17. mai i dag en dag for refleksjon og ettertanke.

Den skal også minne oss om nasjoners skjørhet, og at trygghet og velstand ikke alltid er en selvfølge.

Det er mulig at IS kan vinne et slag, men de kommer aldri til å vinne over vår felles kamp for fred og menneskeverd. For vi må aldri glemme at folkets behov for frihet og verdighet er alltid større enn diktatorenes ønske og vilje om å beholde makta.

17. mai markerer alt som samler oss og ikke det som kan splitte oss.

Det som feires 17. mai, er den demokratiske grunnloven fra 1814 med frihet, likhet, trygghet og rettssikkerhet for alle som bor i landet.

Jeg er stolt over at Norge, som har gått fra å være en fattig, tilbakeliggende avkrok i Europa og styrt fra København, har blitt en kunnskapssydende, velstående, selvstendig stat og en betydningsfull internasjonal aktør.

Når vi 17. mai feirer vår frihet, fred og vårt demokrati så skal vi huske på at det er mange som har ofret livet for at Norge skal være et trygt og godt land.

For 71 år siden kom friheten og freden tilbake til landet etter fem år med krig.

Ved Bodø Domkirke står det et minnesmerke over Bodøs falne under andre verdenskrig, til minne om kampen for frihet, verdighet og likhet hadde sin pris – og at vi ikke må ta tryggheten og velferden vår som en selvfølge.

Tusen takk til alle de unge, norske kvinner og menn som har vært villige til å sette sine liv i fare for noe større enn seg selv. Og til dere som fortsatt gjør det. Vi er alle som en stolte av dere. Og dere har all grunn til å være stolte av dere selv.

En av de fineste måtene vi med minoritetsbakgrunn kan gi et troskapsløfte til vårt nye hjemland og det norske samfunnet på, er å delta under 17. mai-feiringen. Vi viser da at vi støtter demokratiet, friheten, menneskerettighetene. For det er dette 17. mai representerer.

Når jeg på tirsdag skal gå i borgertoget så skal jeg i dyp takknemlighet la mine tanker og min medfølelse gå til den høygravide, unge kurdiske moren som ble drevet på flukt sammen med sine barn opp på et øde fjell av IS.

Hun døde få dager senere, under fødselen.

Jeg skal sende mine varme tanker til familien til faren som ble pågrepet av Assads politistyrker i Syria.

Han ble halt ut i full offentlighet, ydmyket og krenket, torturert og til slutt drept foran hele landsbyen. Kort tid etter, da den unge dattera hans sto i kø for å kjøpe brød til familien, ble hun drept av en selvmordsbomber fra IS.

Frihet og demokrati er så absolutt ingen selvfølge.

Utenfor landegrensene kan vi se millioner av medmennesker som er villige til å gå gjennom ild og vann og om nødvendig ofre livet for å kunne bruke stemmeretten. En rett som vi nå kanskje altfor lett tar som en selvfølge i Norge.

Når vi feirer 17. mai så sier vi også på en utmerket måte klart og tydelig fra til IS og andre former for ekstremisme at de ikke skal få lov til å bestemme over våre liv og våre verdier. 17. mai står for det stikk motsatte enn et totalitært regime.

Når vi møter ekstreme holdninger og forakt for menneskeliv, det er da vi skal vise vår styrke og samhold i fellesskapet. Vi skal stå sammen og rope ut mot menneskeskapt frykt og si at frihet er vår felles mor – uavhengig av religioner – og at demokratiet er vår felles far.

Vi er heldig som lever i et fritt land med gode, grunnleggende verdier og ressurser. La oss løfte flagget høyt i takknemlighet for at vi bor i vårt hjem, i vårt strøk, i vår by, i frie Norge. Dette er vårt land – og fred, frihet og medbestemmelsesrett er våre verdier.

Kjære medborger: La mai og blomstene stå for skjønnhet og la oss mennesker stå for godhet. Vi skal gi dette landet videre til våre barn og de igjen til sine barn – med håp og tro om at disse verdiene lever videre.

Ali Horori

Leder i Bodøs 17. mai-komité