Gå til sidens hovedinnhold

11. september ga en nødvendig økt overvåkning av våre liv, men vi kan ikke tillate at den får gå for langt

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Noen datoer står mer fram enn andre når historien skal skrives. Dagen i dag er en slik dag; 11. september. Eller 9/11 som amerikanerne foretrekker.

Dagen da USA og New York ble utsatt for et av tidenes verste terrorangrep. Over 3.000 mennesker døde denne dagen for 20 år siden, og mange andre fikk skader for livet.

11. september er blitt kalt det første viktige tidsskillet i det 21. århundre, og effektene av angrepet merker vi ennå.

Uten det ville vi aldri fått invasjonen i Afghanistan, eller i Irak. Det inspirerte til mange av de andre terrorangrepene som har truffet verden i årene etterpå. Det førte til sterkt økt overvåkning, også av oss som enkeltindivider.

Og som for å avrunde disse tjue årene; bare uker før markeringen av årets 11. september forlot de siste Nato-soldatene Afghanistan og Taliban tok igjen makta.

Dette siste kapitlet av terrorens ettervirkninger er altså avsluttet, og man kan spørre seg om det var verdt det. Det samme regimet som ga terrorister et fristed der de kunne trene og forberede sine angrep på Vesten er tilbake ved makta.

Vil det samme kunne skje igjen? Muligheten er åpenbart til stede, og selv om det ikke skulle skje må vi leve med terrortrusselen i mange år ennå. Og som vi nordmenn bittert har fått erfart; ikke bare fra ytterliggående islamister.

Det er kanskje den viktigste effekten av 11. september for oss som ikke ble direkte berørt av angrepene: Vi et tvunget til å leve med en helt annen følelse av frykt enn vi gjorde før.

For mange er det blitt normaltilværelsen, og stadig flere vil etter hvert bli født etter disse angrepene. Terrorfrykten 11. september skapte kan for disse generasjonene bli det den kalde krigens frykt for atomkrig ble for de forrige.

Selv om sjansen for å bli rammet er relativt små, er frykten der og den styrer til en viss grad våre liv.

Terrorfrykten påvirker oss på en annen måte også. Etter 11. september ble overvåkningen av våre samfunn trappet kraftig opp.

Det var helt nødvendig, men innebærer også store inngrep i vår private sfære. For det nytter ikke bare å overvåke de man vet vil oss ondt, for å finne dem må nettet kastes videre.

Da oppstår faren for at det kastes for vidt, at inngrepene i vår frihet går for langt. Og ikke bare det; at vi i økende grad vil finne oss i det, fordi overvåkningen blir en slags normaltilstand.

Retten til et privatliv er en sentral menneskerett, og for strenge overvåkningstiltak vil bryte ned den retten. Det er derfor viktig at debatten rundt grensene for overvåkning holdes i gang hele tiden.

Terroristenes mål er å gjøre våre samfunn mindre fri. Vi har ikke råd til å la våre egne myndigheter hjelpe dem med den jobben.

Kommentarer til denne saken