Gå til sidens hovedinnhold

10. september – verdensdagen for selvmordsforebygging

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2020 tok 639 mennesker sitt eget liv, 38 av disse tilhørte Troms og Finnmark, 36 var hjemmehørende i Nordland. Statisk vil dette si at nesten 2 av 100 dødsfall, uansett alder, har selvmord som registrert dødsårsak i våre nordligste fylker. Og det er grunn til å anta store mørketall.

Men nå er det ikke statistikk det handler om – Dette er våre medmennesker. Hver eneste gang et menneske tar sitt eget liv, er det en stor tragedie. For ham eller henne som opplevde livet så tungt og mørkt at det framsto som en løsning å forlate det, og for familie og venner som står tilbake i sjokk og sorg.

Alarmerende tall

Selvmord er den største dødsårsaken for unge under 30 år. Årets helseundersøkelse for studentene som ble framlagt i april i år viste at omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt blant studentene. Én av fem svarer at de har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.

For universitetet i Tromsø med sine 17.000 studenter betyr dette at 680 studenter har forsøkt å ta sitt eget liv. I tillegg er det 3400 som har hatt en alvorlig tanke om å ta sitt eget liv.

Til tross for alarmerende tall er det lite som blir gjort.

Vi vet lite om de unge som ikke er en del av studentmassen, og andre som faller utenfor denne statistikken. Men vi vet at selvmord finnes i alle lag, og i alle aldersgrupper.

220 000 samtaler

Hvert år besvarer Kirkens SOS over 220 000 samtaler fra mennesker som har behov for noen å snakke med. Mange av dem som tar kontakt med oss i Kirkens SOS forteller oss om kampene de må utkjempe hver dag, om stort press, avvisning, unødvendig vanskelige systemer, fortvilelsen av å slite økonomisk og hvor vondt det kan oppleves å kjenne seg ensom. Skammen knyttet til selvmordstanker, ensomhet eller psykiske problemer, er fortsatt stor hos mange.

Våg å snakke om det

Det er viktig at de som har det vanskelig eller har selvmordstanker blir tatt på alvor og lyttet til. Når vi våger oss inn i mørket, og tåler å være der sammen med den som har det vondt, kan vi noen ganger også få høre om små og store lyspunkt.

Vi i Kirkens SOS jobber kontinuerlig med å skape åpenhet rundt psykisk helse, ensomhet og selvmordsforebygging. På verdensdagen for selvmordsforebygging i dag har vi særlig fokus på dette, ved å holde eller være til stede på synliggjørende arrangementer.

Å skape håp gjennom handling

Temaet for Verdensdagen for selvmordsforebygging i år er «Å skape håp gjennom handling». Og nå kreves det handling!

Regjeringens nullvisjon for selvmord ble lansert høsten 2020, samtidig som ble det lovet at tilgangen til lavterskeltilbud, både fysiske og digitale skulle styrkes. Så langt registrerer vi at lite har skjedd.

Vi må ta et samlet krafttak for å sette selvmord på dagsordenen og legge press på våre politikere. Våre folkevalgte må være med å bidra til handling. Vi kan ikke finne oss i at selvmord og psykisk helse nok en gang skal bli fine ord i valgkamp og festtaler.

Vi ønsker oss politikere som setter temaet på dagsorden og ikke minst bevilger penger til forebyggende arbeid og økt satsing på lavterskeltilbud for dem som sliter.

I dag tenner vi lys for alle de som sliter, for de vi har mistet og for dem som står igjen.

Gry Heggås Jensen, Leder for Kirkens SOS Nord-Hålogaland

Kommentarer til denne saken