10 år med universitet – hva har det betydd for Nordland?

Universitetet kommer framover til å ha en liknende vekst som den vi har hatt de 10 første årene., mener Pål Pedersen.

Universitetet kommer framover til å ha en liknende vekst som den vi har hatt de 10 første årene., mener Pål Pedersen. Foto:

Av
DEL

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

19. november 2010 godkjente Kongen i statsråd at institusjonen vår ble et universitet. Denne beslutningen kom etter mange års faglig oppbygging av institusjonens utdanningsprogram og fagmiljø. Et av de tydeligste kravene til universiteter er at man har nasjonalt og internasjonalt orienterte forskningsmiljø som er sterke nok til å kunne tilby doktorgradsutdanninger, dvs. å drive utdanning av forskere. Det norske kravet er at universitet skal tilby doktorgradsutdanninger innenfor minimum 4 fagområder. Den viktigste formelle forskjellen mellom en høgskole og et universitet, er at universiteter har fullmakt til å akkreditere egne studieprogram på master- og doktorgradsnivå. Slike vurderinger gjøres av universitetene selv, basert på om en tilfredsstiller de nasjonale kravene som stilles til kvalitet og størrelse på fagmiljø innenfor programmenes fagområder.

Krav og forventninger til økt kompetanse i samfunnet har gradvis tiltatt i hele etterkrigstida, og denne utviklingen fortsetter inn i framtida. Dette var bakgrunnen for at Nordland ønsket et eget universitet, og for at regionale myndigheter og næringsliv støttet oppbyggingen av institusjonen, politisk så vel som økonomisk. Alle vi som jobbet med institusjonsutviklingen, visste at universitetsstatusen ikke var det endelige målet, men et middel for fortsatt å kunne bidra til ytterligere kompetanseutvikling gjennom mer forskning og høyere utdanning. Så er spørsmålet: Hva er status ved universitetet på tiårsdagen, og hva har universitetet betydd for Nordland?

La oss se på noen tall for å belyse disse spørsmålene. I tiårsperioden 2000-2010, før vi ble universitet, utdannet vi 33 doktorer, mens tallet i neste tiårsperiode, dvs. etter universitetsakkrediteringen, trolig blir i overkant av 160 doktorer. I 2010 hadde vi om lag 45 professorårsverk ved overgangen til universitet, mens det tilsvarende tallet i 2020 er nærmere 130. I 2010, siste år som høgskole, utdannet vi ca. 250 masterkandidater, mens i 2020 blir tallet trolig mer enn 500. Disse tallene viser i likhet med flere andre størrelser at institusjonen har vokst både i kvantitet og kvalitet ved at flere har gjennomført høgere utdanning, på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Videre har forskningen ved institusjonen blitt mer omfattende og internasjonalt anerkjent enn tidligere. Bakgrunnstallene viser også at fagutviklingen har skjedd på alle universitetets fakulteter, og har gjort oss mer robuste i forhold til de forventninger som stilles til oss, nasjonalt og regionalt.

Jeg pleier å si at det aller viktigste med å utvikle forskerkompetansen ved institusjonen, både i kvantitet og kvalitet, er at våre forskere, i tillegg til aktivt å forske selv, gjennom egen forskningsaktivitet til enhver tid også må holde seg selv oppdaterte på kunnskapsutviklingen innenfor de ulike fagområdene. Dette bidrar både til at studenter og alle samarbeidspartnerne våre i arbeids- og næringslivet, får tilgang til denne kompetansen. En kan derfor si at forskningens «biprodukt» - kunnskap om hva som rører seg på forskningsfronten nasjonalt og internasjonalt - trygger at regionen som huser universitetet står i en dialog med kunnskapsutviklingen internasjonalt. Dette gjør også at når problemstillinger i samfunns- og næringslivet i regionen studeres og forskes på av fagfolk ved universitetet, skjer dette - direkte og indirekte - i dialog med de fremste kunnskapsmiljøene nasjonalt og internasjonalt.

Som tidligere rektor registrer jeg at det pågår en kontinuerlig debatt både innad ved universitetet og i omverdenen om universitetsutviklingen framover. Jeg tror at universitetet framover fortsatt kommer til å ha en liknende vekst som den vi har hatt de 10 første årene. Det positive samspillet som institusjonen har hatt med regionale aktører, var viktig for å bli akkreditert som universitet, og skal vi lykkes videre, trengs det fortsatt et tett og godt samarbeid mellom oss på universitetet og verden rundt oss. Til slutt vil jeg ønske alle oss nordlendinger: Gratulerer med 10-årsdagen for universitetet og til lykke med de neste tiårene!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken