Hvor lenge kan to så sterke fotballpersonligheter som Cato Hansen og Tom-Kåre Staurvik fungere sammen som sportslig ansvarlige for Bodø/Glimt? Dette er et hyppig tema for mange av oss som følger klubben, og det er ikke rart fordi ansettelsen av disse to som henholdsvis hovedtrener og trener (merk: IKKE assistenttrener) er som et eksperiment å regne.

La det være sagt med en gang: Samarbeidet mellom Cato og Tom-Kåre har fungert bra så langt. Det er ingen åpenbare tegn på konflikter eller faglig uenighet selv om det har gått en kule varmt dem imellom ved en anledning eller to. Likevel, sett utenfra er det tydelig at vi her har med et uvanlig trenersamarbeid å gjøre i den forstand at begge er i rollen som sjef. Faktisk er det vel nesten sånn at Tom-Kåre har vært mest aktiv og tydeligst på treningsfeltet, med Cato i en litt mer tilbaketrukket rolle.

Det som Glimts styreleder Mads Torrissen ønsket seg da han satte i gang dette eksperimentet, var å se to personligheter med komplementære ferdigheter jobbe sammen for å skape et best mulig Bodø/Glimt. Cato med mest rutine som trener og også med akseptable resultater etter at han overtok ansvaret i fjor sommer. Tom-Kåre med store ambisjoner, men lite å vise til ut over en god karriere som spiller. At dette er et risikabelt prosjekt understrekes av det faktum at det kun ble skrevet ettårskontrakt med dem begge, noe som strider mot Glimts langsiktige planer på andre områder.

At disse to trenerne er forskjellige som typer er det liten tvil om. Cato Hansen er akkurat nå sterkest når det kommer til å se det store bildet og når det gjelder å forstå hva som kreves for å lykkes i Adeccoligaen. Tom-Kåre på sin side er sterkest på treningsfeltet og i direkte instruksjon overfor spillerne. Komplementære ferdigheter, jo da ingen tvil om det. Men: Fotballverdenen er ganske så macho i den forstand at laget har en tydelig øverste sjef. Hovedtrenerens posisjon skal ikke trues. Han skal eie garderoben. Kan to personer være øverste sjef? Nei, og det er vel her grobunnen for spekulasjonene om trenerduoens framtid ligger.

Cato og Tom-Kåre kommer helt sikkert til å få arbeidsro frem til EM-pausen. Da er det spilt 10 serierunder, og både trenere og spillere skal evalueres grundig. Og det er her glimtstyret får en annen utfordring enn i fjor: Dersom et trenerskifte tvinger seg fram, er det i dette eksperimentet ikke mulig å la én av disse to få fortsette. I fjor kunne Cato overta etter Kåre Ingebrigtsen fordi han kun hadde vært en tradisjonell assistenttrener uten ansvar. I år har Glimt to trenere som begge har betydelig ansvar for de resultatene Glimt oppnår. Å sparke Cato ut eller opp (gi ham en annen stilling i klubben) for å gi Tom-Kåre jobben alene, vil i realiteten ikke bety noen endring.

Det som kan endre på dette i de nærmeste ukene er om Tom-Kåre inntar en annen og mer tilbaketrukket rolle, noe som neppe kommer til å skje, og som dessuten ikke henger sammen med eksperimentets hensikt nemlig å dyrke frem to trenerprofiler. Så hvor lenge vil disse to profilene holde sammen? Gode resultater vil holde dem i jobben dette året, mens dårlige vil føre til endringer allerede i juni. Uansett kommer ikke eksperimentet med to så likeverdige sjefer til å bli forlenget. Fotballkulturen er ikke klar for det.