Det viser tall lagt fram av den fylkeskommunale styringsgruppen ledet av direktør Bjørn Bjørkmo ved Mo Industripark. Gruppen skal innen utgangen av april ha klar en liste over mulige tiltak for å kompensere den økte arbeidsgiveravgiften. Disse skal oversendes regjeringen for endelig vedtak. Gruppen har hatt en rekke møter med lokalt næringsliv i Nordland, men Bjørkmo vil ennå ikke røpe hvilke innspill som er kommet. Men det trengs kraftige virkemidler.

785 millioner.

Styringsgruppens regnestykker er basert på tall fra Møreforskning og viser at næringslivet i Nordland må betale 190 millioner kroner i økt arbeidsgiveravgift i år. Salten er den region som kommer klart dårligst ut.

Med en økt utbetaling til staten på 74 millioner kroner i år. Indre Helgeland er den region som kommer nest dårligst ut, med en økning på 34 millioner. Lettest får Søndre Helgeland og Lofoten det, med økte utgifter på 7 og 10 millioner.

Industrien berget?

Også mellom de ulike næringene er det store forskjeller. Transport og kommunikasjon kommer klart dårligst ut, med økte utgifter på over 50 millioner kroner. Det skyldes blant annet at transportnæringen ikke kan motta bagatellmessig støtte. Minst økning får hotell- og restaurantbransjen med 5, 7 millioner.

Industrien kommer også dårlig ut, med 47 millioner i økt arbeidsgiveravgift. Men industrien er i den heldige stilling at de fleste bedrifter vil komme inn under den nye transportstøtteordningen som ESA nettopp har godkjent. Det vil si at store deler av de 47 millionene kan kompenseres for.

Transport sliter.

De store taperne i blir dermed transportnæringen i Salten, som alene vil få økte avgifter på over 20 millioner kroner i år. Uten at noe av dette kompenseres. Det skyldes at transportnæringen verken kan få transportstøtte eller bagatellmessig støtte. Den kan dermed bare få penger gjennom de generelle tiltak regjeringen vil gjennomføre.