Det er i korte trekk hovedpoengene til et statlig nedsatt utvalg som har utredet problemet vold mot kvinner. Utvalget, som har 15 medlemmer og ledes av Nita Kapoor, legger fram sin innstilling 4. desember.

Domprosten i Bodø, Tor B. Jørgensen, som er medlem i utvalget, er ikke i tvil:

– Volden er jevnt fordelt. Menn slår kvinner, enten de er konservative kristne, katolske eller muslimer, sier Tor B. Jørgensen.

Staten overtar?

Jørgensen ønsker ikke å gå inn på hvilke tiltak utvalget forslår før utredningen er overlevert justisministeren. Men etter hva Avisa Nordland har grunn til å tro, er ett av tiltakene at staten skal overta driften av krisesentrene, både for å sikre finansieringen og for å sørge for geografisk spredning.

– Kvinnebevegelsen har gjort en kjempejobb med å løfte problemet fram i lyset, og med å opprette krisesentre. Men at driften av krisesentrene fortsatt er avhengig av ildsjeler, forteller at samfunnet til nå ikke har tatt problemet med vold mot kvinner alvorlig, sier Jørgensen.

Tabu.

Utvalget, som ble nedsatt av Stoltenberg-regjeringen og videreført av den sittende regjeringen, har gjort et stort arbeid med å hente inn dokumentasjon om vold i familien. At domprosten i Bodø ble utnevnt som medlem, ser Jørgensen som et tegn på at daværende justisminister Hanne Harlem ønsket at vold i kristne miljøer også skulle kartlegges.

Temaet har vært tabubelagt hos oss, og er det fortsatt i mange miljøer.

Kirken har ikke vært «flinkest i klassen» når det gjelder å avdekke og bekjempe familievold. Kirken har tvert imot vært med på å underbygge patriarkalske og hierarkiske strukturer, og har dermed gjort familien til et lukket rom, og vold og incest har vært tabubelagt.

Dokumentasjon.

Å dokumentere omfanget av vold i familiesituasjonen generelt er vanskelig. Men utvalget er ikke i tvil om at det er et svært stort samfunnsproblem. Utvalget er heller ikke i tvil om at det er menn som bruker vold. Kvinner bruker ikke fysisk vold i tilnærmet samme grad.

Utvalget har også sett på omfanget av vold i ulike religiøse miljøer, og blant fremmedkulturelle.

– Det er ingen religioner som forherliger vold mot kvinner. Men alle miljøer som har en autoritær og patriarkalsk struktur skaper rom der kvinnediskriminering og vold innen familien kan foregår. Dette gjelder både konservative kristne samfunn og fremmedkulturelle miljø.

Likt fordelt.

Det er ingen dokumentasjon som viser at det er mer vold i muslimske miljø enn i samfunnet for øvrig.

– Når krisesentrene melder om en radikal økning i antall fremmedkulturelle som oppsøker krisesentrene, så kan det skyldes at fremmedkulturelle miljøer er blitt oppmerksom på tilbudet, og at kvinne kan få hjelp der, sier Tor B. Jørgensen.

Ved siden av å foreslå en rekke tiltak for å møte problemet med vold i familien, foreslår utvalget også tiltak for overgriperen, og for barn som er vitner til vold i hjemmet.