Lørdag morgen besøkte han nordsiden av raset ved Lyngseidet, skriver nordlys.no.

Selv om han sier fredagen var en tung dag for bygda, er han først og fremst glad for at ikke menneskeliv gikk tapt i jordraset som tok to bolighus med ut i havet.

Barnehage stenges

20 husstander ble evakuert på Solhov i Lyngen. Når beboerne kan komme tilbake til boligene sine, vet ikke Hans Karlsen.

- Fem av husstandene kan sannsynligvis få flytte hjem raskt, men de resterende får ikke dra hjem igjen før vi vet at det er helt trygt. Disse vurderingene tar geologene på stedet seg av fortløpende, poengterer han.

Oppveksthuset og barnehagen på stedet ligger svært nært rasstedet, og ordføreren sier begge må stenges, men at kommunen har alternative løsninger.

Hektisk møteaktivitet

I morgentimene lørdag satte ordføreren seg ned med resten av administrasjonen i kommunen for å diskutere hva som skal gjøres videre.

- Det blir aktivitet hele dagen. Vi venter spent på rapporter fra geologene i området og andre instanser, sier han.

Karlsen har ikke møtt noen av de evakuerte ansikt til ansikt, men skal møte dem senere lørdag.

- Jeg har snakket med dem på telefon, og forklart situasjonen. Senere skal jeg besøke dem og sjekke at de har det bra, fastslår han.

Avslo rassikring

Paradoksalt nok fikk det interkommunale prosjektet "Fjellskred i Troms" avslag på søknad om å sikre rasstedet for ras like før jordraset fredag ettermiddag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tidligere avslått å bruke midler på å utbedre rassikring og overvåking av skredutsatte Nordnesfjellet. Fredag avslo Olje- og energidepartementet anken fra "Fjellskred i Troms".

– Jeg kjørte hjem på veien forbi der raset gikk. Da jeg kom hjem så jeg på tekst-TV at det var gått et ras. Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Det er litt av et paradoks at vi nettopp hadde diskutert problemstillingen rundt rassikring da raset gikk, sier Kåfjord-ordfører Bjørn Inge Mo til NTB.

Ikke første ras i Lyngen

Skredet i Lyngen er langt fra det første i området i år. Mo forteller at med større bevillinger til overvåking kunne man hatt en varsling som gjør at det går ut en melding når store fjellmasser løsner. Det ville ikke departementet gå med på.

– De har bevilget mer penger til rassikring over hele landet, men det har gått mer penger til administrasjon og mindre til sikring av folk. Dessuten har de prioritert Vestlandet, og det er jo klart at vi trenger den samme kompetansen og folk til drift her også, sier Mo.