Vertskap var som vanlig Solfrid og Hans Kristian Smines samt Knut Storteig. De var oppe i gryotta for å frakte inn gløggingredienser og få fyr på bålet. Klokka 11 var bålkaffen og gløggen klar.

Det var ikke så mange gjester som innfant seg første timen, men så begynte det virkelig å sige på med folk, og de siste som kom til Arlia, hadde problemer med å finne parkeringsplass. De fleste kom til fots, man mange benyttet seg også av det fine skiføret som er i marka nå.

De voksne koste seg med kaffe, gløgg og hyggelig prat, mens de fleste ungene lekte seg på isen. Særlig populært var det å skli like ved den åpne råka i utløpet av Tussvatnet.

Da klokka begynte å nærme seg det annonserte tidspunktet for besøk fra nissen, var stemninga til å ta og føle på. Og plutselig stod han der - med stort grått skjegg, hjertelapp i broka og en sekk med godteri. I år hadde han også med ei nissejente som assistent. De forlangte en sang før de ville dele ut gaver, og forsamlingen lot seg ikke be to ganger om å synge "På låven sitter nissen". Da var det endelig klart for godteutdeling, til glede for store og små barn.

Etter at nissene hadde forduftet, vendte de fleste nesen hjem nokså snart, men noen ble igjen og lagde varm lunsj i det fri, mens andre fortsatte kjenning-praten rundt bålet til det hadde brent ned og skumringa hadde senket seg over bålplassen.

Hans Kristian Smines var såre fornøyd med dagen og anslo at ca 300 personer hadde benyttet anledningen til å få seg en fin tur i marka.