Mattilsynets pålegg om tidlig nedsanking av sau dekker over den reelle konflikten mellom rovdyr og sauehold i kystkommunene Meløy, Rødøy og Gildeskål.

Det mener beitelagslederne som torsdag i forrige uke deltok på et møte på Ørnes, der ordfører Arild Kjerpeseth i Arbeidsgruppa mot rovdyrskader var vertskap.

– Mattilsynets pålegg om tidlig nedsanking av sau, som kommer så snart de første rovdyrtapene er påvist om høsten, begrenser tapene. Men samtidig dekker dette over hvor mange rovdyr som faktisk finnes i fjellet, sier leder av Nordre Meløy og Gildeskål beitelag, Jørn Ellingsen.

Sausankelagene i regionen, Fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunes landbruksavdeling og kommunenes jordbruksavdelinger deltok.

Store tap. På møtet kom det fram to tall beitelagslederne mener dokumenterer at rovdyrtrykket er alarmerende høyt.

De siste sju årene har sauenæringen i søndre Meløy og Rødøy hatt et gjennomsnittlig tap på 11,5 prosent (normaltapet er ifølge Mattilsynet på 4 prosent).

Sauebøndene i søndre Meløy og Rødøy hadde alene 30 prosent av all sikker dokumentert tap til jerv i Nordland de siste årene.

– Statens rovdyrforvaltning, som utøves av Direktoratet for naturforvaltning (DN), tar ikke hensyn til disse tapstallene. Selv ikke da Rovviltnemnda i vår ba om ekstraordinært uttak av jerv og skadefelling av gaupe.

– Dette viser at vår rett til å drive tradisjonelt beitebruk blir ofret for å sikre rovdyrbestanden. Det hjelper ikke at DNA-registreringer viser at det minimum finnes opp mot 70 jerv i Nordland, når DN tar sine beslutninger ut fra antall dokumenterte ynglinger, som var svært lavt de to siste årene, sier Ellingsen.

Han poengterer at DN i henhold til rovviltmeldingen og forvaltningsplanen har en plikt til å redusere tapene i sauenæringen .

Krever uttak av jerv. Etter møtet ble det i går sendt et nytt krav om uttak av jerv. Denne gangen fra det antatt mest belastede området, søndre Meløy og Rødøy. Kravet kommer fra Meløy, Rødøy og Gildeskål kommuner og beitelagene i området.

Av brevet går det fram at det fredag i forrige uke ble dokumentert spor etter to jerv nettopp i dette området.

– Dersom DN ikke beslutter å ta ut rovdyrene som herjer i dette området nå, blir vi nødt til å ofre blod for å få fram realitetene, sier Ellingsen.

Beitelagene ble i møtet også enige om å søke om midler til innleie av hunder som er trent på blodsporing.

– Dette vil trolig ikke føre til færre tap, men vil sikre oss en bedre mulighet til å finne kadavrene for å kunne dokumentere skadene, sier Ellingsen.