– Jeg er så sliten. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare disse turene lenger, sier Anna-Martha Røstgård etter å ha blitt hjulpet ut av helikopteret ved Bodø Lufthavn.

Hun puster tungt mens hun blir trillet ut i rullestolen til den ventende drosjen, som skal kjøre henne til Nordlandssykehuset. 78-åringen er på vei til nok en dialysebehandling i Bodø, slik hun må to ganger i uka for å få renset blodet.

– Det er helt utrolig. Nå står det en maskin til 100.000 som ingen kan bruke, men samfunnet må betale i dyre dommer for å sende meg i helikopter til sykehus. Hvor er logikken? spør hun.

Slapp reisene. Anna-Marthe Røstgård (78) har de to siste årene gått tre ganger i uka til dialysebehandling etter at begge nyrene er sterkt reduserte. Det første året måtte hun reise til Bodø to ganger i uka for å få renset blodet. 100 ganger tok hun turen til Nordlandssykehuset i løpet av fjoråret, og reisene over Vestfjorden ble både kostbare, og ikke minst belastende, for den eldre kvinnen.

I november i fjor installerte Nordlandssykehuset en dialysemaskin på Værøy, slik at 78-åringen skulle slippe å reise med helikopteret inn til Bodø for den livsnødvendige behandlingen. Samtidig ble det gitt opplæring på helsepersonell der ute som kunne rense blodet til Røstgård.

– Det var så bra å få maskinen til Værøy. Jeg ble nesten som et nytt menneske, sier Anna-Marthe. Spesielt lettet var hun over å slippe overnattingene i Bodøm, som hun måtte ha hver torsdag for å kunne få ny dialysebehandling fredagene.

– Jeg blir veldig slapp etter behandlingene. Da er det godt å komme seg hjem i stedet for å ligge i en korridor på sykehuset, som jeg ofte måtte, sier hun.

Bom stopp. Etter å ha fått tilbud om behandlingen på hjemstedet i sju måneder var det plutselig bom stopp, fordi det ikke fantes personell som kunne betjene maskinen.

– De er til sammen tre som kan det, og enten er de på ferie eller sykmeldte. Nå har jeg fått beskjed om at jeg må fortsette med disse turene ut august. Jeg skulle så inderlig håpe at noen kunne hjelpe meg hjemme på Værøy, så jeg slipper dette, sukker hun oppgitt mens sykepleier Trine Mikalsen kobler henne til maskinen som i løpet av de neste fire timene skal rense blodet hennes nok en gang.