Forskerkrangel skaper fiskefarse

En norsk-russisk forskerkrangel kan ødelegge samarbeidet om fiskeriforvaltningen i nord.

Publisert 22.06.2008 kl 22:00 Oppdatert 22.06.2008 kl 18:42

Tips en venn på e-post:


...
Foto: Stein Sneve

Og vi har oss selv å takke, viser en ny rapport laget av Bente Aasjord og Geir Hønneland, tilknyttet Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø.

Sentrale, russiske forskningsmiljøer reiser i rapporten tvil rundt anslagene for torskebestanden i Barentshavet. De avviser så vel føre-var-prinsippet som de bestandsmål som i dag brukes. Ifølge deres beregninger er torskebestanden mye større enn det norske og internasjonale forskere hevder, og det åpner for en kraftig økning i fisket. Det er et syn som også har støtte blant norske fiskere, mens norske fiskeriforskere frykter dette kan ødelegge den felles norsk-russiske regulering av fisket i Barentshavet.

Kollaps. – Det som nå skjer er til en viss grad et resultat av at Russland har et økt behov for selvhevdelse. Men det betyr ikke nødvendigvis at påstandene er feil, sier Aasjord.

– Russerne har utvilsomt et poeng når de påpeker at vestlig forskning lenge har spådd en kollaps i bestandene dersom man overstiger et visst nivå på fisket. Nå har vi ligget over det nivået i mange år, uten at det har ført til den spådde kollapsen.

Geir Hønneland sier konflikten også går innad i Russland, der fiskeriforskerne i Murmansk støtter det norske og internasjonale synet, mens deres kolleger i Moskva står bak de nye beregningene. Her ligger det også en konflikt mellom sentrum og periferi i Russland, men også Hønneland advarer mot å se dette som kun et uttrykk for russisk selvhevdelse.

Arroganse. Hønneland sier mange i Russland følte seg fornedret av vestlig arroganse og bedrevitermentalitet etter sammenbruddet på 90-tallet.

– Det vi så som et uttrykk for vilje til å hjelpe en nabo i nød så de som et forsøk på å påtvinge dem vårt tenkesett.

Aasjord sier også norske fiskeriforhandlere innrømmer dette i dag, og slik sett kan vi delvis takke oss selv for det som nå skjer. Konsekvensene av krangelen kan uansett bli at Russland fjerner seg fra samarbeidet. Norske forsker har overfor oss gitt uttrykk for et en slik frykt, sier Aasjord.

– Skal vi unngå dette er ikke tallknusing alene nok. Det trengs en god dialog med russerne, der vi tar deres innvendinger på alvor og argumenterer saklig der vi er uenige med dem. Å mene at vi sitter med fasit mens de har skjulte motiver, vil aldri løse konflikten.