I et kvarter satt den mannlige sjåføren fra Bodø Sightseeing foran drosjebussen på en parkeringsplass i Neverdal, vendt mot Mekka, for å gjøre unna sin bønnestund, før han kunne fortsette den to mils lange ferden til Glomfjord med den aldrende pasienten om bord.

Rystet

Da hadde 92-åringen allerede ventet to timer på bilen i Bodø og sittet tre timer i taxibussen på en tur som normalt skulle ta to timer, ventet utenfor Joker i Saltstraumen mens en pasient skulle handle øl, vært vitne til at en pasient falt ut av bussen og en annen holdt på å trille utenfor rampen i rullestol.

Historien bekreftes av hjelpepleieren som var pasientens ledsager. Hun er hoderystet over hvordan pasientene sendes ut i distriktene på lange turer.

– Jeg vil for alt i verden ikke henge ut sjåføren som gjorde en utmerket transport og kun var snill og gjorde som pasientene om bord ba om. Men noe er riv ruskende galt med hele ordningen.

De gangene jeg har vært ledsager med Bodø Sightseeing, så har det ikke engang vært kvitteringsblokker i bilene.

Det er helt elementært og rammer pasientene som risikerer å tape penger, sier hun.

For syke

Hjelpepleieren og pasienten på 92 år hadde vært hos øyelegen i Bodø, og var ferdig til avtalt tid klokka 15.

Hun ringte da etter transport. Først to timer senere ble de plukket opp ved en av byens kafeer.

– Det satt allerede to pasienter i drosjebussen som etter min mening var så syke at de ikke burde vært i en slik pasientbuss i det hele tatt, forteller hjelpepleieren fra Glomfjord.

Deretter dro bussen videre til flyplassen for å plukke opp en hjertepasient som kom fra Tromsø.

– Pasienten og kona var blitt lovet at drosjen skulle stå og vente på dem da de landet halv tre. Det er uholdbart, fortsetter ledsageren.

Handlet øl

Etter en liten omvei forbi Tverlandet, kjørte bilen mot Saltstraumen. Ved lokalbutikken en pasient inn og handle, og det ble på nytt stopp. Etter mye venting kom han ut med det som flere har beskrevet som bæreposer med øl.

Da de kom til Ørnes og skulle slippe av hjertepasienten, holdt det ifølge hjelpepleieren på å gå fullstendig galt.

– Pasienten som satt i rullestol holdt på å rulle ut av bilen som skrånet bratt nedover. Det var bare flaks at vi greide å stanse han. Det fantes ikke lift i bilen for å heise ham ned. Det er utstyr som burde være på plass for å gjennomføre en slik transport, mener hun.

Liv og helse på anbud

For hjelpepleieren er det knekkende likegyldig hvem som kjører pasientene, men hun stiller seg sterkt kritisk til måten pasientene blir transport på.

– Det er helt forferdelig å legge folks liv og helse ut på anbud på denne måten. Jeg er et friskt menneske og var kjempesliten etter denne opplevelsen. Da tør jeg ikke tenke på hvordan syke personer opplever dette.

– Dyrevernet hadde aldri godtatt denne form for transport for dyrene, sier hjelpepleieren.