– Dette er et prosjekt vi hilser velkommen. For i likhet med Direktoratet for naturforvaltning og Norsk institutt for naturforskning, ønsker vi å få kartlagt både bestandens størrelse og ikke minst hvor stort innslag det er av oppdrettslaks i elva, sier Bror Hemminghytt, lederen for samarbeidsordningen for Beiarelva, til Avisa Nordland.

Nasjonal. Direktoratet for naturforvaltning har fått oppdraget med å utforme forslag til overvåkningsprogram for nasjonale lakseelver.

I og med at Beiarelva er nasjonal lakseelv og Saltdalselva diskuteres som referansevassdrag, skal alle fisk som kommer opp i de to vassdragene kartlegges.

I Beiarelva skal det settes ut kameraer like ved brua på Voll, mens overvåkningen i Saltdalselva vil skje ved Børåneset like ovenfor flopåvirket område.

– Vi er veldig glad for at det blir prosjekt og vil delta aktivt med blant annet skjellprøver av all fisk som fanges i elva, sier Hemminghytt.

Prosjektet som skal gjennomføres av selskapet Ferskvannsbilogen i Lødingen skal først og fremst ha fokus på oppdrettsnæringens påvirkning på de to lakseelvene. Lokale oppdrettere har ønske om å samlokalisere flere oppdrettsenheter i indre del av Skjerstadfjorden, og har i den sammenheng uttrykt vilje til å støtte undersøkelsene.

De har støttet prosjektet med 294.000 kroner årlig i de fem årene det skal gå.

Budsjett. Det skal brukes nesten 600.000 kroner på hver elv årlig i de fem årene prosjektet skal gå.

Aktivitetene i Saltdalselva er nå fullfinansiert, mens man for Beiarelva sitt vedkommende venter på et klarsignal fra Statkraft på en støtte på 234.000 kroner.

Oppvandringsregistreringen vil skje ved videoovervåkning, som utover antall, arts- og størrelses- og kjønnsfordeling også skal gi informasjon om andelen av laks med klare oppdrettskarakterer, og så langt som mulig påvise andelen av lakselus.

Innsamling av skjellprøver fra laks gir en sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks, og ved å samholde resultat fra skjellprøver med videoregistreringene vil den faktiske forekomsten og andelen av rømt oppdrettslaks framkomme for hvert vassdrag.

Skjellmaterialet vil utvides til også å omfatte prøver fra de nærmeste oppdrettsanleggene. Bakgrunnen for dette er et ønske om å spore opprinnelsen, eller indikere hvor fisken ikke kommer fra, til rømt oppdrettsfisk i Beiar- og Saltdalselva gjennom genetiske studier av skjellmaterialet.

Grunneierlagene i de to elevene skal også gjennomføre gytefisktelling på høsten.