– Jeg fortalte ikke om misbruket, sa moren.

De fire barna fulgte nøye med da moren kom inn i rettslokalet i Svolvær i morges. Med små smil oppmuntret de henne før hun tok plass i vitneboksen.

63-åringen bekreftet at barna ble seksuelt misbrukt, at det var lite mat og at ungene ble stengt ute av faren.

Men, hun ba ikke om hjelp.

Hun fortalte aldri til barnevernet at barna ble seksuelt misbrukt, hun spurte aldri om omplassering av barna, hun hadde liten kontakt med skolen, selv om politiet var hjemme hos familien flere ganger fortalte hun ikke om misbruket av barna.

– Jeg fortalte at vi hadde det vanskelig. Barnevernet var hos oss flere ganger i året, men det kom ingen reaksjon, fortalte den eldre kvinnen.

Hun er skilt fra barnas far og bor fortsatt i Svolvær.

Den eldste av søsknene har fortalt at det kunne gå tre måneder før de fikk rene klær.

– Jeg vasket nå oftere enn det, sa moren.

At sønnen hadde problemer med vannlating var heller ikke noe moren tok opp med skolen eller barnevernet.

Moren bekreftet i dag at barna ble straffet ved at faren avlivet kjæledyr.

– Vi hadde en kattunge, han tok øksa og avlivet den. Her ser dere, sa han til ungene.

Som AN skriver i dag fikk den yngste sønnen tilbud om fosterhjemsplass da han var 11 år, men fikk avslag om omplassering av barnevernet i Vågan kommune. Dette bekreftet moren i sitt vitneavhør.

For første gang under rettssaken tok sakkyndig i denne saken, psykolog Beate Iren Jansen, ordet og spurte moren om hva hun syntes i dag om det som hadde skjedd.

– Jeg syns det er fælt at det skulle ende slik.

– Hvordan tror du de har det i dag?

– Nei, i dag har de det fint, svarte moren.

Hun sa også i retten at hun syntes det var ekkelt å be om hjelp.

– Jeg skjemtes, sa hun.

På direkte spørsmål fra søsknenes advokat sa hun at hun turde ikke å si ifra. Hun var redd for hva mannen skulle gjøre barna.

På dag tre av rettssaken, der fire søsken saksøker Vågan kommune for grovt uaktsom å ha forsømt dem under oppveksten, skal også pensjonert rektor ved Svolvær barne- og ungdomsskole, Ole H. Bremnes, vitne.