Mer enn prest i LA

Med havet som fellesnevner tok våganpresten Gisle Meling familien med til sjømannskirken i Los Angeles.

Publisert 22.12.2006 kl 23:00 Oppdatert 24.12.2006 kl 14:37

Tips en venn på e-post:


...
Åpen og tilgjengelig. Det er deres viktigste oppgave, mener Anniken Hol Meling og Gisle Meling med barna Ellida (1) og Bertine (2) på armen.
...
Norsk butikk. Den vesle butikken i regi av sjømannskirken omsetter norske varer for 120.000 dollar i året. Til jul er det mulig å bestille både pinnekjøtt og lutefisk. Av og til er det prestefruen som må trø til som butikkmedarbeider, forteller Anniken Hol Meling.
...
Spesiell altertavle. Gisle Meling med datteren Ellida på armen, forteller at dette bildet av en hvit Jesus med kort hår, opprinnelig hengte i Frogner kirke. En skipsreder ga det i gave til sjømannskirken i Los Angeles i 1951, og det ble omarbeidet til rett størrelse.
...
En trall? Mens mødrene diskuterte om det heter "Lille kattepus" eller "Lille pusekatt" var det prestens oppgave å lede allsangen på barnas premisser. Mamma'n til venstre er Veronika Tverli-Lighthill fra Saltdal.

Det er liv og røre i sjømannskirken i Los Angeles. Det er torsdag, og det er foreldretreff. Kirken ligger rett ved havna, men i "bakgården" er det kun bassenget som minner om det våte element. Det ligger der, fristende og innegjerdet i varmen, og godt er det, for rundt i hagen tumler en bråte med unger, de aller fleste under skolealder.

To av dem, Bertine (2) og Ellida (1) er prestefamiliens egne barn. Familiens tenåring, Karoline, (13), er på skolen. Struttende mager, ammende pupper og heftige småbarn er en håndfull for hvem som helst. Og midt i dette finner vi bare en pappa: Presten selv, Gisle Meling. Han er opprinnelig fra Sandnes, men var prest i Vågan i 7 år. Kona Anniken er svolværjente.

På spørsmål om hva som er den største forskjellen på å være prest i et lite lokalsamfunn i Nord-Norge og sjømannsprest i Los Angeles, svarer Meling:

I Norge er du en del av det offentlige. Her er du en del av en liten koloni. I området rundt Los Angeles bor ca.. 15 000 nordmenn, og for mange er dette det viktigste bindeleddet til Norge. Vi er kulturbærere, for mange den korteste veien hjem når det gjelder kultur, språk og forståelse.

Sjømannskirken har jevnlig kontakt med en kjerne på mellom 500 – 1000 mennesker, og sender sitt blad til ca. 2000 familier.

For Meling er det et paradoks at mens han i Svolvær tok til orde for integrering og det flerkulturelle samfunn, er han nå ansatt for å rendyrke det norske.

Vi er ikke Kirken i den forstand, men vi engasjerer oss på flere plan. Vi er mer formidlere av norsk språk enn noe annet. Og selv om troen er selve hjerteslaget i virksomheten, har vi lav terskel. De som kontakter oss, er knyttet til det norske, ikke bare til det lutherske trosbegrepet.

Sjømannskirken i Los Angeles har besøk av ca.. 160 norske båter i året, og for tiden er det mellom én og 15 nordmenn på hver båt. Kirken bidrar med norske aviser og praktiske ting som handling eller utflukter.

Det er tid for sang. Prest og gitar etterlyses, og snart ljomer typisk norske barnesanger gjennom hagen. Men heter det "Lille pusekatt" eller "Lille kattepus"? Diskusjonen går livlig. Her er det forskjell etter hvor i landet mødrene kommer fra.

Mammagruppen er en viktig del av arbeidet, mener Meling. Det er viktig å trekke en ny generasjon inn i arbeidet rundt kirken. At vi er en ung prestefamilie gjør det lettere å få med barnefamilier, tror Anniken. Snart får også sjømannskirken sin egen barnekrok.

Meling har et ønske om å etablere sjømannskirken i Los Angeles som "Filmkirken".

Hvorfor skulle ikke vi klare det når New Orleans er blitt kjent som "Jazzkirken", spør Meling.

Han vil ta konsekvensen av at han lever og jobber i en by der mye er bygget opp rundt filmindustrien. Mange norske ungdommer oppsøker LA for å søke lykken innen filmbransjen, og Meling kan fortelle at det for tiden jobbes med å innrede en gjesteleilighet i underetasjen. En gjennomgangsbolig der norske ungdommer kan bo inntil to uker mens de får hjelp til å orientere seg i byen.

Også for Anniken er livet totalt endret.

Men den største forandringen var å gå fra å være alenemor hjemme i Svolvær, til å bli prestefrue, sier hun.

I Los Angeles var hun derimot prestefrue fra dag én, men har et avslappet forhold til forventningene til rollen.

Først og fremst handler det om å være åpen og tilgjengelig, sier hun. Familien bor i eget hus noen kilometer fra kirken, og så langt har Anniken hatt det travelt med svangerskapspermisjon og fødsel.

Det er jo litt enklere med småbarn her enn hjemme. Det er ikke så mye klær å tenke på.

Fra årsskiftet kommer lærererfaringen godt med når Anniken starter med søndagsskole. Hun vil også ha ansvar for ukentlig norskundervisning på ettermiddagstid for barn i skolealder. Og av og til hender det seg at forefallende oppgaver faller på prestefruen, som å ekspedere i den lille, norske butikken som drives av kirken. Her finnes ferske aviser og ukeblader, og til jul bestilles det både pinnekjøtt og ribbe. Så norsk som det kan bli.