Kjell Mohus, Kjell Sture Hugaas, Arild Holum og Leif Roar Stavnes er ikke i tvil om at det er forretningsmessig grunnlag for å starte opp med gruvedrift i Sulitjelma. Går det som de fire nå planlegger, vil over hundre personer være i arbeid i fjellet i løpet av et tre-fire år.

– Det er 15 år siden gruvene ble stengt. Da var kobberprisen rundt 11 kroner kiloet. Nå er den oppe i 45 kroner. Selv med en kobberpris på mellom 15 og 20 kroner vil dette prosjektet være lønnsomt, sier Mohus.

Kjente navn. – Vi har gjort et konservativt anslag som viser at vi i alle fall kan ta ut 8,3 millioner tonn. Med dagens pris på malmen snakker vi om en verdi på rundt sju milliarder kroner over 25 års drift. For å komme i gang må det gjøres investeringene på mellom 100 og 200 millioner. Vi snakker om opp mellom 150 og 200 millioner i overskudd per år med dagens priser, sier Mohus.

De fire gründerne jobber i Elkem eller i tilknytning til Elkem. Rundt kaffebordet har de klekket ut ideen og å etablere ny gruvedrift. Flere hundre dugnadstimer har gått med til å jobbe fram prosjektet. De skal skape liv i kjente Sulis-navn som Giken, Charlotte og Hankabakken. I tillegg planlegger de å gå inn i Rupsifeltet, som ikke har vært drevet tidligere.

En kilometer. Kjell Sture Hugaas har selv fartstid fra gruvevirksomhet i Sulitjelma. Han er lommekjent i området.

– At ikke andre har tenkt samme tanke som oss tror vi skyldes mangel på kunnskap om hva som finnes i fjellet. Nå trenger vi 300.000 kroner til et forprosjekt. Vi skal få kvalitetssikret vårt prosjekt hos eksterne aktører, som for eksempel det svenske selskapet Boliden. I tillegg er vi avhengig av samarbeid med store investorer som har finansiell styrke til å gjøre investeringer og drive ut malmen, sier Mohus og Hugaas.

I løpet av 2007 håper de fire at det skal være anlagt en kilometer lang tunnel inn i Rupsifeltet.

– Prosjektet er lønnsomt uten at vi går inn her, men vi tror ut fra undersøkelser som er gjort at det finnes store drivverdige forekomster her. Det kan være mer en to millioner tonn.

Marked. Markedene for metallene kobber og sink er enorm.

Gründerne vurderer bruk av gamle bygninger, men mest sannsynlig blir det bygget et nytt flotasjonsanlegg i fjell der de ulike metallene blir skilt fra hverandre.

– Med en årlig malmfangst på 350.000 tonn, vil vi produsere 30.000 tonn rene produkter for det internasjonale markedet. Det er naturlig å tenke seg utskipning fra Finneidkaia.

– Selv om det er mye som gjenstår av både forprosjekt og ikke minst kvalitetssikring av den jobben vi har gjort, har vi stor tro på dette prosjektet. Det er lite kjente kobberreserver i verden, noe som vil holde prisene oppe. Og undersøkelser viser at prosjektet er lønnsom selv med betydelige lavere priser enn dagens, sier Mohus og Hugaas.