– Det er ikke noe kjønnsdiskriminerende i det jeg sier nå, bare en erkjennelse av at menn og kvinner er ulike og tenker ulikt – også om barn og barneoppdragelse. Vi tilstreber at flere menn skal inn i barnehager, vi vil ha flere kvinner i domstolene og også ellers i arbeidslivet ønsker vi en kjønnsfordeling som avspeiler samfunnet for øvrig, sier Smith.

Han har vært advokat i flere vanskelige barnevernssaker i Bodø, blant annet i Maya-saken som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden.

Vanskelige sakene. Smith understreker at han ikke snakker om de opplagte omsorgssvikt-sakene, men om avgjørelser i saker der det er tvil.

– Det er berikende i et arbeidsmiljø at man har forskjellige synspunkter. To menn vil ha en tendens til å være enige med hverandre, og det samme vil to kvinner. Når jeg som mann kommer til barnevernet med et løsningsforslag som går på samarbeid, møtes jeg med "vi vet best".

– Kanskje fordi du representerer en part mer enn fordi du er mann?

– Jeg er talsperson for klienten, men også klientens rådgiver. Mine råd er ikke alltid tuftet på hva klienten i utgangspunktet ønsker, sier Smith. Han mener at barnevernet i flere tilfeller har vist seg som for lite løsningsorientert og tror bedre kjønnsbalanse kunne gitt et annet resultat.

– Ingen betydning. Barnevernsleder i Bodø, Torill Müller, mener kjønn ikke betyr noe for hvilken avgjørelse som tas i barnevernssaker.

– Menn og kvinner tenker ikke ulikt i faglige spørsmål. Det dreier seg om holdninger og etiske dilemmaer, ikke om kjønn, mener hun, og understreker at sakene blir drøftet av flere før avgjørelser tas.

I barnevernstjenesten i Bodø er det menn i fem av 21 fagstillinger. Müller påpeker at det er et lavlønnsyrke som ikke tiltrekker seg mange menn. Men hun vil ikke prioritere menn framfor kvinner ved ansettelser.

– Det er den faglige tyngden som gjelder. Alle steder er det en fordel med både menn og kvinner for miljøets skyld, men jeg tror overhodet ikke kjønnsfordelingen spiller noen rolle for hvilke avgjørelser vi tar i barnevernet.