Heidi T. Kaspersen er fortvilet.

Siden sykdommen multippel sklerose rammet henne for to år siden har livet vært en stadig kamp for å få hjelp. Problemet er å få en bolig tilpasset funksjonshemningen hennes.

Rullestolen neste.

– Når en får MS så er det rullestol, seng og kiste som venter. Det kan ta lang tid. Men med den belastningen jeg har fått, er jeg redd det går fortere, sier hun.

Det begynte med at hun solgte sin egen leilighet for å flytte inn i en kommunal bolig tilpasset hennes handikap. Men boligen i Granveien var ikke klar. Hun ble midlertidig plassert i ei leilighet over tre plan på Hauan. Det gikk ikke bra.

– Jeg kom meg ikke ned trappa til toalettet, forteller hun.

Tilbudt sykehjemsplass.

Da kommunen skjønte at det ikke gikk, ble 48-åringen og datteren på 16 år tilbudt dobbeltrom på sykehjemmet.

– Jeg passer vel ikke på sykehjem. Og datteren min ville i hvert fall ikke på sykehjem, sier den fortvilte pasienten.

Så fikk hun fungerende rådmann sin hjelp til å komme seg inn i ei annen midlertidig leilighet i Mosemyrveien. Her har hun i det minste soverom, kjøkken og bad på ett plan. Men datteren på 18 som er lærling i Oslo for tida må sove sammen med sin mor når hun er hjemme.

Trapper og atter trapper.

Og det er trapper for å komme seg inn og trapper til kvisten og kjelleren som hun ikke får brukt.

– Jeg og trapper går ikke i hop. Vi er rett og slett ikke venner, forklarer Kaspersen og strever seg opp trappetrinnene.

Siden leiligheten er så trang er hun bekymret for å havne i rullestol, noe som kommer til å skje før eller siden. Her er ikke plass til rullestol. Her er ikke plass til oppvaskmaskinen hennes heller. Hun må derfor stå og vaske kopper. Tingene hun ikke får plass til står på leid lagerplass.

Vekttap.

– Jeg har tatt av tolv kilo på to og en halv måned. Herregud, som vi har sprunget på kontorer, forteller Kaspersen.

I uke 27 skulle hun flytte inn i Granveien. Nå er det uke 42. Når hun får flytte er uvisst. Så langt har den så vidt gangføre damen flyttet to ganger. Nå blir det sannsynligvis ny flytting etter at vinteren er kommet.

– Jeg blir behandlet som ugress. Jeg føler at kommunen ikke bryr seg i det hele tatt. Hadde de gitt meg ei kule i panna, så hadde de vært kvitt meg, sier hun.