Det er den fjerde katolske skolen i Norge, og den første som er åpnet på 80 år. Biskopen gikk forrest i prosesjonen av prester og skolebarn og foretok velsignelsen av skolens rom. Rundt hundre barn og voksne, legfolk og geistlige fra inn- og utland var til stede på den høytidelige åpningen av skolen.

– Jeg var ikke den som ivret mest for skolen i Bodø, det må jeg innrømme. Jeg visste fra før hva noe sånt ville innebære av arbeid og kostnader, sa biskop Goebel fra Tromsø i går, da skepsisen uttrykkelig var gjort til skamme.

– Det er blitt fint. Å få til noe sånt, krever ildsjeler, og det har denne menigheten hatt, slo biskopen fast.

Rosenkranser.

De 12 første skolebarna sto naturlig nok sentralt i høytideligheten, både med sang, tekstlesing og i velsignelses-seremonien. Hver av dem fikk utdelt en rosenkrans velsignet av biskopen. Selv delte de ut dikt og tegninger til gjestene. Det politiske flertallet i Bodø vendte tommelen ned for den katolske skolen, men i går ønsket Lisbeth Glanfield (SV), leder i oppvekst- og kulturkomiteen, skolen velkommen.

– Vi er ideologisk uenige. Men når skolen først er her, er det ingen grunn til å noe annet. Jeg synes skolens vektlegging av kunst og kultur er særlig viktig.

Vokser fort.

Skolen måtte ha økonomisk hjelp fra den katolske kirken i utlandet, særlig i Tyskland, for å få gjort om bygget Barnevennen fra 1960 til skole. Den har plass til 75 elever, og det tror Odinaka Ijedbuonwu at den får rimelig fort. Han er far til to elever på skolen og var den første til å melde sin interesse.

– Ikke fordi våre barn ikke har hatt det bra på Rønvik skole, men fordi vi vet fra egen oppvekst i Nigeria at katolske skoler betyr god kvalitet. Vi har ingen betenkeligheter med at ungene våre er pionerer på skolen, for vi vet hva de får. Katolske skoler legger vekt på oppdragelse og moral, og det har ikke ungdomskulturen for mye av, sier Ijedbuonwu. Han er overbevist om at ryktet vil spre seg og samle langt flere elever neste år.

Verdier.

I sin velsignelse ba biskopen om at skolen må hjelpe elevene til et kunnskapsrikt og moralsk liv. Han understreket sammenhengen mellom tro og liv.

– Det er ingen motsetning mellom kunnskap og tro. En verdinøytral skole finnes nemlig ikke, sa biskopen, og vektla skolens rolle i oppdragelsen.

– Den skal bygge på den kristne kulturarven som også den norske skolen gjorde tidligere. Skolen skal gi barna viten, men også være personlighetsdannende, sa Goebel, som også la stor vekt på at skolens evne til å ta vare på multinasjonalitet.

– Det gjør ikke den offentlige skolen.

Helt naturlig.

Noen getto må ikke skolen bli, understreker rektor Gjermund Høgh fra St. Pauls skole i Bergen i sin hilsen. Han snudde spørsmålet om hvorfor man skal ha katolske skoler til "Hvorfor skulle man ikke ha det?".

– For oss er det like naturlig som for en nordlending å ete torsk. Vi tror vi har noe å bidra med. Våre elever skal møte en komplisert verden med en åpen holdning og et samlet sinn. I en materialistisk verden er det viktig å vise at mennesket har et mål, at det er etikk som ikke er til diskusjon og fellesskap som forplikter, sa Høgh..