– Det er helt nødvendig hvis den samiske befolkningen skal være i stand til å ta et større ansvar for sin egen framtid. Samene må bære framtiden på sine egne skuldre. Skal vi kunne gjøre det, må den samiske befolkningen ha et ressursgrunnlag. Det har vi ikke i dag, sier Sven-Roald Nystø.

Konsekvenser.

Sametingspresidenten kom for fire dager siden tilbake fra Canada, der han og Stortingets Justiskomité har studert hvordan Canada løser lignende saker med sin urbefolkning.

– De er kommet mye lenger enn her i Norge når det gjelder land- og vannrettigheter. Når det gjelder sosiale forhold, er Norge kommet mye lengre, slår Nystø fast.

Avisa Nordland skrev i går om Samerettsutvalget, som neste år skal legge fram en innstilling om retten til land og vann. Den såkalte Finnmarksloven kommer også til å få innvirkning på Nordland, men ikke umiddelbart.

– Finnmarksloven kommer til å få konsekvenser for hva som er mulig å få til i Troms, Nordland og de sørsamiske områdene, sier Nystø.

Land og vann.

I Nordland eier staten om lag 50 prosent av utmarka som brukes til reindrift.

– Staten hevder eiendomsretten til disse områdene. Sametinget ønsker et regelverk som gir samene sin rettmessige plass i henhold til ILO-konvensjonen, som Norge har ratifisert. Den slår fast at i de områdene samene har rett til å eie og besitte, skal også samene bestemme, sier Sven-Roald Nystø og understreker at det er snakk om en kollektiv eiendomsrett.

– Dagens regelverk er bygd opp på norske oppfatninger om eiendomsrett, og det er ikke snakk om at noen nødvendigvis må miste noe.

Ikke bra.

– Men fungerer det ikke bra med staten som grunneier, slik det er i dag?

– Nei, det gjør det ikke. Hadde det fungert bra hadde vi aldri hatt noen Alta-utbygging eller Samerettsutvalg i arbeid.

– Forstå du at nordmenn er redde for å miste eiendomsrett og makt over store landområder?

– Både ja og nei. I mediene fokusers det bare på konfliktene. Ut fra det kan jeg forstå at nordmenn er redde for å miste noe.

På den annen side gjelder det å skape noe nytt; en vinn-vinn-situasjon til beste for en felles samfunnsutvikling. I en slik situasjon har ikke nordmenn noe å frykte. Det er ikke slik at selv om samene kommer i en bedre posisjon enn i dag, så vil samene dermed utelukke andre.

Prosess.

Sven-Roald Nystø mener det pr. i dag er uinteressant å diskutere om samer eller nordmenn skal ha flertall i et nytt forvaltningsorgan for det som i dag er statens grunn, eller om de to folkene skal være likt representert.

– Rettigheter til land og vann og forvaltning av de samme områdene er to ulike ting. Bare dersom Stortinget og regjeringen ikke ønsker å ta stilling til hvem som skal ha rettighetene til områdene, blir spørsmålet om samenes representasjon veldig viktig .

Nå utredes disse spørsmålene. Og det skal være en grundig og demokratisk prosess før Stortinget endelig avgjør saken.

Sikkerhet.

Nystø mener at målet med et nytt regelverk for rettigheter til land og vann er å skape sikkerhet i en rekke spørsmål. Sametingspresidenten vil ha sikkerhet for miljøet og for de tradisjonelle samiske næringene, avklarte rettigheter som gir sikkerhet for dem som skal investere og sikkerhet for at noe av det overskuddet som skapes pløyes tilbake til de lokalsamfunnene som har ressursene.

– Det må være i alles interesser - også nordmenns - at samene blir i stand til å ta ansvar for sin egen framtid, sier Sven-Roald Nystø.

Mer makt.

Nystø, som representerer Norske Samers Riksforbund, mener Sametinget er en potensiell samfunnsbygger med muligheter som ikke utnyttes i dag.

– Sametinget er primært et rådgivende organ, med noe penger vi kan disponere og beslutningsmyndighet bare for interne samiske saker. Jeg vil at Sametinget skal få mer makt; hvilken politiker eller politisk organ ønsker ikke det?

Sametinget kan ha en rolle som samfunnsutvikler - for alle. Og over alders-, kjønns-, etniske og geografiske grenser.

– Det må være i alles interesse at samene blir i stand til å ta ansvaret for sin egen framtid.