De fleste av dem omhandler kirurgi foretatt etter mistanke om kreft i bukspyttkjertel og lever.

Operasjoner som har vært bredt omtalt i media, inkludert Avisa Nordland, og som har ført til kraftig kritikk fra både opererte, pårørende og andre fagmiljøer.

Det er da også svært alvorlige påstander som er fremmet, mot Nordlandssykehuset og mot navngitte kirurger.

Det er derfor ikke bare riktig, men helt avgjørende at det nå foretas en meget grundig granskning av påstandene. Ikke bare av hensyn til de pasienter som mener seg sterkt feilbehandlet, men faktisk også av hensyn til sykehuset og kirurgene. Ingen er i utgangspunktet skyldig før de er dømt, og det gjelder også i denne saken.

Det endrer ikke det faktum at det allerede er avdekket flere grove svikt i rutinene ved sykehuset, så grove at flere av dets ledere har måttet gå av.

Det var da også nødvendig for å få ro om saken, og de endringer i rutiner og systemet sykehuset fortjenstfullt har gjennomført, er på mange måter uavhengig av hva akkurat denne granskningen vil avdekke.

Helsetilsynet bør gjøre en grundigst mulig jobb i denne saken, og det er tilsynet da også innstilt på. Samtidig er det viktig at det er framdrift i granskningen. Dess mer den trekker ut, dess større blir belastningen for alle parter i saken.

Pasienter, pårørende og leger er derfor alle tjent med at konklusjonene kan trekkes så raskt som mulig. Hvis man skal hindre at det går ut over grundigheten i granskningen, må disse sakene prioriteres i tilsynet, kanskje på bekostning av andre oppgaver.

Det er nemlig svært alvorlige saker dette dreier seg om, saker der mennesker har fått ødelagt stordelen av sin livskvalitet. Samtidig vet man at nettopp denne kreftformen er svært vanskelig å diagnostisere, noe som øker sjansen for at ting går galt uten at enkeltpersoner kan lastes.

Det er i krysningen mellom disse hensyn tilsynet må finne sine svar. Uavhengig av hvem det går ut over. Sakene er for alvorlige til å ta taktiske hensyn i konklusjonene.

Både for de involverte pasientene og legene.