Lederen i Norsk Tjenestemannslag, Turid Lilleheie, takker for seg på landsmøtet i november. På tampen av sin ledergjerning fyrer hun av en bredside mot det hun mener er et utdanningsfiendtlig gubbevelde i fagbevegelsen.

Selv om langtidsutdannede og kvinner representerer en stadig større del av medlemsmassen i LO, hevder NTL-lederen i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå at de blir oversett av industrigutta. Hun mener de ikke tar innover seg at arbeidslivet og medlemsmassen er i endring.

Dermed går hun rett i strupen på LO-sjefen selv, Roar Flåthen. Han har bakgrunn som industriarbeider og kommer fra Fellesforbundet. Bortsett fra forgjengeren, Gerd-Liv Valla, som både er langtidsutdannet og kom fra nettopp NTL, har LOs ledere vært en lang rekke av menn som nesten alle har hatt industribakgrunn.

Om det er alle andre som bevisst har holdt NTL utenom, slik Lilleheie hevder skjedde i forberedelsene til likelønnskravene foran årets oppgjør, eller om årsaken til manglende resultater ligger i forbundet selv, kommer nok an på øynene som ser. NTLs leder har rett i at LO ikke framstår som spesielt attraktiv for langtidsutdannede. Da Gerd-Liv Valla kom inn i LOs ledelse som nestleder i 1997, begynte hun et arbeid for å gjøre organisasjonen mer interessant for utdanningsgruppene. Arbeidet fortsatte også i hennes ledertid, selv om det ikke kom spesielt langt.

Etter Vallas dramatisk avgang våren 2007 har det skjedd svært lite i forhold til de langtidsutdannede i LO. Lilleheies kritikk er derfor berettiget. Men den rammer også henne selv.

Valla hadde også øyne for gubbeveldet i LO, og satte i gang en prosess for å feminisere organisasjonen. Det gjorde hun ved å få ansatt kvinner i mange viktige posisjoner i Folkets Hus på Youngstorget. Dessverre var hun ikke like villig til å la dem slippe til.

På tross av en stadig økende kvinneandel, spesielt i offentlig sektor, er det fortsatt mennene som er mest synlig blant toppene i fagbevegelsen.

Den kritikken må Flåthen og co. ta til seg.