De to er født av en indisk surrogatmor, derfor anerkjenner ikke norsk rett Volden som barnas mor.

Dermed blir de to tvillingene ikke å regne som norske statsborgere, og kan ikke få det norske passet som vil gi dem adgang til riket. Indisk lov anerkjenner derimot Volden som barnas mor, både biologisk og rettslig. Dermed er barna å anse som norske, og kan heller ikke få indisk pass. I praksis er de to tvillingene pr. nå å anse som statsløse, en fortvilt situasjon for mor og barn. Ikke minst ettersom en av dem er alvorlig syk og trenger jevnlig tilsyn fra lege.

Saken illustrerer åpenbare mangler ved lovverket som regulerer denne type hendelser. Hendelser som man forventer vil øke i omfang, ettersom stadig flere søker til utlandet for å gjennomføre svangerskap det ikke gis hjelp til eller tillatelse til i Norge. Det kan man like eller ikke, men i den grad dette er et uregulert område, må lovgiver se nærmere på behovet for å regulere det.

Det er flere grunner til at det er nødvendig med strenge regler på dette området. En total frislipp vil kunne åpne for at fattige kvinner i andre deler av verden selger sin livmor til rike mennesker fra Vesten: Det er ingen heldig utvikling og åpner for en ny form for menneskehandel. Samtidig er dette åpenbart et fenomen som eksisterer, og som lovgiver må vurdere mye nøyere enn det som har skjedd til nå. Av hensyn til de barn som fødes av norske foreldre, og som ikke kan leve et liv som statsløse.

En slik vurdering av – og eventuell endring av – lovverket vil ikke kunne hjelpe Kari Ann Volden og hennes to barn. De har alt ventet lenge nok, og bør nå sikres en trygg retur til Norge. Dette kan best skje gjennom at Volden adopterer de to barna. Dette er da også det klare signalet fra norske myndigheter. En slik adopsjon vil kunne sikre at mor og barn kommer seg hjem til Norge, så får deres endelige status bli noe som kan tas opp etter hvert.

Men det haster, og myndigheten bør nå finne en måte å sikre en raskest mulig adopsjon av de to barna på. Det burde ikke være så vanskelig, nå som det er aksept for at dette er eneste løsning. Volden og hennes barns spesielle situasjon i India bør gjøre det mulig å finne måter som øker hastigheten i saksgangen på. Det har de fortjent etter snart tre måneders ventetid.