Arbeiderpartiet vant og SV tapte valget. Det behøver ikke å bety at SV får mindre betalt når de rødgrønne møtes for å lage Soria Moria II. Kan hende mister SV en statsråd, men politisk har partiet fått større behov for å sette sitt stempel på den rødgrønne plattformen.

Hvis partiet ikke får gjennomslag for de viktigste hjerte- sakene, kan det brått bli slutt på den tilsynelatende borgfreden og nesten enstemmige oppslutningen om det rødgrønne prosjektet som har preget det indre livet i SV de siste årene.

Med nesten tre ganger så mange stortingsrepresentanter i ryggen som de to regjeringspartnerne til sammen, er det liten tvil om at Aps politikk vil prege den reviderte plattformen. Men så lenge Ap foretrekker en flertallskoalisjon framfor å regjere alene i mindretall, er partiet nødt til å vise de to juniorpartnerne imøtekommenhet. De må få noen vimpler å vifte med.

Senterpartiet har lang erfaring med slikt, og plukker ut to-tre kjerneområder som de står steilt på, og viser stor forhandlingsvilje på alt annet. SV kom sist til Soria Moria med hele valgprogrammet. Det spørs om det ikke denne gangen bør lære av Sp, prioritere hardt innenfor eget program og stå på de virkelige hjerte- sakene.

SV vil være landets fremste miljøparti. Med Venstre nesten ute av Stortinget er mulighetene for det større enn noen gang. Da må partiet vinne saken om oljeaktiviteter utenfor Lofoten og Vesterålen og få oppfølgingen av klimaforliket langt opp på den politiske dagsordenen.

Mulighetene er gode for begge deler. Men SV kan heller ikke møte velgerne i enda en valgkamp uten å kunne vise til bedre resultater i kampen mot fattigdom.

Det blir ingen oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen i neste stortingsperiode, men de omstridte områdene blir neppe heller varig vernet. Å utsette den endelige avgjørelsen koster i virkeligheten ikke Ap noe. Slik prosessen er lagt opp, blir det ikke tid til å avgjøre saken endelig før neste valg. Jens Stoltenberg har nok allerede innsett at selve avgjørelsen ikke kan tas før etter 2013.

Venstre ble valgets store taper. Partiet mistet de velgerne det lånte av Høyre for fire år siden, og det mister sin forgrunnsfigur og fremste politiker de siste 16 årene, Lars Sponheim. Det er det flere enn Venstres velgere og tillitsvalgte som beklager.

Sponheim sto støtt på partiets stolteste prinsipper i valgkampen. Dessuten er mannen en av politikkens tydeligste fargeklatter.

Dem blir det stadig færre av.