Valgforsker Frank Aarebrot har fult opp, og foreslår like godt at man senker stemmerettsalderen fra dagen 18 år helt ned til 12. 12-åringer er verken mindre interesserte i politikk eller mindre kunnskapsrike enn demente 80- og 90-åringer, mener han.

Da Norge fikk sin grunnlov i 1814 var stemmerettsalderen 25 år. Den gang kunne verken kvinner, eller menn uten eiendom stemme. Siden har retten til å stemme blitt utvidet en rekke ganger. Sist i 1980, da kravet ble endret fra å være 18 år på valgdagen til å være 18 år i valgåret. Det betydde at man for første gang tillot personer som ennå ikke var myndige å stemme ved valg.

SV har vært det partiet som har ivret mest for en videre senking av stemmerettsalderen til 16 år. Partiet har lagt fram et eget forslag til endring av grunnloven på dette punkt, og der gjøres det nettopp et poeng av at prinsippet om at stemmerett skal følge myndighetsalder allerede er brutt, og at det derfor ikke er noe prinsipielt nytt i å senke den enda mer.

Andre partier er mer lunkne, og Hjermanns utspill er ikke blitt møtt med jubel fra det politiske miljø. Men når Unge Høyres leder mener forslaget undergraver prinsippet om kun én myndighetsalder i Norge, så er altså det for lengst forlatt. Debatten bør derfor heller dreie seg om hvorvidt 16-åringer er modne nok til å kunne stemme. Stemmerett for 12-åringer er det nok best å glemme (i hvert fall i denne omgang).

Det selvfølgelige svaret på det er at noen vil være det, andre ikke. Slik det er med de over 18. Modenhetsbetraktninger har alltid vært brukt mot utvidelser av stemmeretten (også da kvinner fikk den i 1913). Og Hjermann har utvilsomt rett i at det i dagens samfunn er relativt små forskjeller mellom modenhetsnivået til en 16-åring og en 18-åring. Dessuten vil flertallet fremdeles være 18 år før de får stemme, siden det bare en lokalvalg hvert fjerde år.

En senking av stemmerettsalderen vil være en reell utvidelse av demokratiet. Det vil også kunne bidra til å skape økt politisk bevissthet blant unge mennesker, mens de ennå befinner seg i sine lokalsamfunn. Det er derfor verdt å prøve ut Hjermanns idé, i første omgang som prøveprosjekter, slik flere kommuner alt har søkt om.