Nintendo har alltid vært flinke med å bevare sine klassikere, og klarer å skape nye titler i serier som har holdt på i mange år.

Både Zelda og Mario har nesten aldri vært med i et dårlig spill, og Nintendo har klart å fornye seg samtidig som de bevarer den klassiske sjarmen spillene alltid har hatt. Metroid-serien er også med i rekka over serier som har virket udødelige.

Siden Metroid-serien fikk et løft da Metroid Prime kom ut, har de klart å fortsette historien i den veldig populære serien om dusørjegeren Samus Aran. Metroid Prime ble til slutt en triologi og nå var det på tide for Nintendo å komme med noe nytt i serien igjen.

Metroid Other M er helt klart noe nytt, men endringene som har blitt gjort gjør at spillet ikke når noen av Metroid Prime-spillene til knærne en gang. En klønete kontroll, som er ekstremt frustrerende i starten av spillet, gir meg et dårlig førsteinntrykk.

Det er også veldig skuffende at de ikke valgte å bruke Nunchuck-kontrollen til Wii. Spesielt når du spiller i første-person, er savnet stort.

Heldigvis har spillet et kontrollsystem som funker godt når du spiller i andre synsvinkler.

Men historien er fylt av klisjeer. Handlingen forsetter der Super Metroid slapp. Samus finner et nødsignal fra en stor romstasjon, her møter hun sin gamle sjef og resten av soldat-gruppa som hun var medlem av tidligere.

For første gang har Samus Aran fått en stemme, men den passer dårlig til karakteren. Hun framstår nærmest som en sutrete unge.

Samarbeidet med disse soldatene er nærmest en ny vri i denne serien, men skjemmes av latterlig dialog. Hele inntrykket ødelegges av en dårlig fortalt historie. Nå skal ingen beskylde Metroid for å ha noen spesielt avansert historie, men den har i tidligere spill passet godt inn i settingen. Her blir bare mye tilbakeblikk og du sitter igjen forvirret og uinteressert.

Filmsekvensene står veldig sentralt i spillet. Flere av actionsekvensene skjer automatisk. Dette får spillet til å framstå mer som en film i noen deler av spillet, der spillbarheten kommer litt i bakgrunnen. Selvfølgelig er sekvensene vakre og actionfylte, men det er ikke nok for å veie opp for den heller labre følelsen når du spiller selv.

Spillmessig har selvfølgelig spillet sine stunder, og du får helt klart en god del action som ihvertfall løfter opplevelsen noe.

Det fantastiske med tidligere spill i serien var den mystiske følelsen av å være alene, det å finne og oppgradere våpen. Derfor er det trist å meddele om at alt dette mangler, vi mangler essensen av det som gjør Metroid bra.

Selvfølgelig blir det skuffende, når Samus egentlig har alle evnene tilgjengelig fra starten av spillet, du får bare ikke lov å bruke dem hos sjefen i soldat-gruppen. Etterhvert vil du få lov til å bruke våpen, men det blir bare helt feil måte å få oppgraderinger på.

Jeg liker absolutt å heller kjempe meg gjennom spillet for å bli belønnet her og der som i tidligere spill.

Metroid Other M er sikkert et spill enkelte vil like, det er det vi kaller elsk og hat spill. Det er i mine øyne en skuffende affære, men det er helt klart mange som ikke bryr seg om essensen av serien på samme måte som meg.

Det er proppet med sekvenser som ser bra til å være et Wii-spill, og grafikken er bra nok. Men pågrunn av alt det andre som skuffer, blir mye av min opplevelse ødelagt og jeg får heller en laber følelse av å spille det.

Du skjønner til å være et av spillhistoriens beste serier, krever det mer enn det vi får servert her. Det kan godt hende enkelte finner mer glede av å spille Other M enn meg, men det er ikke i nærheten av det som forventes av et Metroid-spill i mine øyne.

Nei, dette var skuffende fra en av de kuleste heltinnene i spillverdenen og da anbefales helt klart Metroid Prime Trilogy til Nintendo Wii mye mer.