Det var aldri noen tvil om hvilken vei det skulle med den timelange konserten til Sivert Høyem. Han åpnet selvsagt med samme låt som åpner albumet “Moon landing”, nemlig med den lange, tøffe, seige og pulserende “Belorado”.

Så kom “High society” med et parti med et vidunderlig gitarspill av Cato Salsa. Bandet spilte så fett og så tett med en slik dynamikk at det bare var å nyte hvert sekund.

Midt i settet fikk vi mer gull; den rolige “Going for gold”. Vakkert og gyllent. Så gjorde Sivert Madrugada-balladen “Majesty” alene med kassegitar. Så bra, Mister Majesty!

“Into the sea” låt også bra denne utrolig flotte kvelden med et supert publikum. Parlåten “Shadows/High Meseta”, er grei nok, men ikke blant Høyems beste komposisjoner.

De tre siste var nesten som å bli med Sivert til månen. Det gnistret av “The kids are on high street”, og “Arcadian wives” er selvsagt en vinner i en slik setting.

Så var det bare “Moon landing” igjen. Publikum jublet og takket, selv om noen kanskje hadde ønsket seg flere låter fra Madrugadatiden. Men det er bare greit at han i hovedsak holder seg til sin siste soloplate.

Låtene derfra holder i massevis. Spesielt når settingen, når lyden og lydbildet sitter så bra. Settet og konsertene til Sivert etter Madrugada blir mer og mer perfeksjonert. Gitarøset til Cato Salsa blir man bare mer og mer glad i.

Sivert Høyem og Bodø og Parkenfestivalen kler hverandre godt.

Vi snakker kanskje om venner for livet.