Judas kiss. (EMI)
Det er fjorten år siden det forrige albumet til The September When. I lange perioder etter det har Morten Abel vært en av landets mest populære soloartister, med en litt negativ karrierekurve de siste årene. Dette kunne ha vært hans nye soloplate. Samtidig er det lett å høre at Abel koser seg igjen sammen med gamle kompiser. Han synger bra, og på den nakne "King for a day" er det ekstra lett å høre at Morten Abel er en av landets beste poprockvokalister.
For selv om det er The September When som backer han på "Judas kiss", er det bare på tre-fire låter at man får følelsen av at dette er en ny bandplate. Det hører vi på de sporene der gitarist Morten Mølster får boltre seg ekstra mye, slik som på den rocka "We want the truth, Bubba". Det er en tøff rockelåt. Minst like bra og minst like fengende er "My baby's lover".
Platen er jevnt besatt med ålreite låter, men kanonhiten mangler. Første single, "Don't call the cops", er neppe sterk nok til å løfte The September When like høyt og langt som de var på sitt mest populære på begynnelsen av 90-tallet. Uansett er dette et comeback som høres greit ut.