Bergenskvartetten har jobbet hardt for å komme dit de er nå. De spiller så bra som mange av de beste tungrockbandene hjemme og ute, og på dette albumet, som er deres andre, så har de utvidet uttrykket sitt såpass at de til og med streifer innom symfonisk rock. Men mest av alt leverer Audrey Horne en legering av stonerrock med Black Sabbath-riff, og litt mer poppa og melodiøs hardrock. De mest naglede og tøffeste av tungrockfansen synes sikkert at Le Fol er for kommersiell og velprodusert. Spesielt når de drar kraftballaden Monster. Uansett er dette godt utført. Det Audrey Horne mangler nå er bare en litt sterkere identitet.