Det er på mange måter en begivenhet i seg selv når amerikanske Tool med Maynard James Keenan i spissen gir ut nytt album. Her får du imidlertid over 75 minutter med tung, fengende, teatralsk metall krydret med en bra dose med poppa elementer.

Det er ingenting å utsette på autoriteten til Tool. De leverer musikk med dybde, mystikk og drama så det holder, og her er mye som er lett å like med en gang, og mye som man må bruke litt lenger tid på før det setter seg. Men Tool hadde nok likevel tjent på å begrense seg en smule når det handler om lengden på låtene. Noe blir nemlig stående som litt stakkato og hakkete, noe blir litt stillestående og uforløst. Og dette er neppe deres beste plate totalt sett.