Lydbildet og produksjonen er så dynamisk og så spillevende at musikken griper lytteren med muskuløse fangarmer i en slags blekksprutøvelse. Den som ikke lar seg gripe, fange og fengsle av de sterke låtene og den offensive og fyldige stemmen til Sivert Høyem liker antagelig ikke gitarbasert rock.

Madrugada åpner dette timelange albumet med den deilige og svevende singlen «The kids are on high street». Etter hvert beveger de seg til ulike ytterpunkter der nakne ballader virker like naturlig å gjøre som harde rockelåter. De amerikanske superprodusentene George Drakoulias og David Bianco har funnet nerven og G-strengen i musikken til Madrugada som kan vise seg å være gull verdt når Nordlandstrioen skal ut på europeisk og amerikansk tokt de neste månedene.

Det er ikke bare Sivert Høyem sin stemme som får full uttelling på «The deep end». Robert Burås høres nå ut som en supergitarist av ypperste internasjonale klasse. Hør bare den råtøffe og fengende «Hard to come back».

Her er selvsagt også ballader. Den fineste av dem, «Sail away», avslutter like godt dette unike verket av et album. Før det har vi fått både mørk, bluesy rock og lyse poplignende låter fra et band som strutter av selvtillit og formidlingslyst.

Spill høyt!