Alle som regnet med at hip hop-prosjektet til Bodø Big Band og rapperen Magnus Eliassen ville bli en selsom affære, bør sporenstreks tenke om igjen. Hip hop oversatt til «storbandspråk» fungerer riktig så bra. Det kan julekonserten til storbandet på Sinus lørdag kveld tjene som det perfekte eksempel på – for dem som liker rap i det hele tatt, da.

Utradisjonelt. At Magnus Eliassens hip hop er basert på et melodisk og harmonisk komp, var neppe noen ulempe for dirigent Tore Johansen da han skulle arrangere for storbandet. Resultatet var i hvert fall et samspill med så mye energi at det var fare for at taket skulle lette. Og man kan jo lure på hvor mange hip hop-artister som får trampeklapp fra et publikum der flertallet nok har passert 40 år.

Dette var slett ikke det eneste Bodø Big Band og deres selskap gjorde bra denne kvelden. Gjennomgående var det et variert og nokså uvanlig repertoar de lot publikum på Sinus få høre. Barnesanger hører på ingen måte til standardrepertoaret for storband. Når låtskriveren er Terje Nilsen, vokalisten heter Eva Trones og sangene nettopp er sluppet på CD i spenstige arrangementer, er det likevel ingen umulighet. Resultatet var absolutt oppløftende; sjarmerende Trones, storband med tæl og et publikum som koste seg.

Litt jul. Med repertoar som spente fra Duke Ellington via Thelonius Monk til Jon Balke fikk julekonserten relativt lite julepreg over seg. To sanger understreket likevel at høytiden snart stormer inn i tilværelsen: Tore Johansens ekstranummer-arrangement av en av låtene fra filmen «Hjemme alene», og «Have Yourselves a Merry Little Christmas». Sistnevnte låt ble framført av den meget spennende, hittil nokså ukjente vokalisten Tove Bratland, som vi gjerne hører mer til. Hun gjorde også en versjon av «Time after time», ei låt som ble kjent med Cindy Lauper på 80-tallet, men som også Miles Davis brukte.

I tillegg ble scenen gjestet av saksofonistbrødrene Atle og Frode Nymo fra Valnesfjord. De er godt kjent for publikum i Bodø, og var tydelig glade for å spille på hjemmebane.

Klang. Det var rett og slett ikke mye å sette fingeren på ved denne konserten. Under Tore Johansen som dirigent har Bodø Big Band løftet seg flere hakk, de har utviklet en god klang sammen. På julekonserten eksperimenterte de med to basser og to trommesett. Stort pluss for kreativitet som ga mye trøkk i konserten, et minus for at slagverket til tider dominerte lydbildet litt for mye. Ellers kunne bandet med fordel ha utnyttet kontrasten mellom sterkt og svakt bedre enn de gjorde på noen av låtene.

Og et lite hjertesukk til slutt: Å gå på konsert er for mange en lytteopplevelse. At deler av publikum derfor valgte å prate og le høyt mens bandet spilte, var både forstyrrende og irriterende. Slutt med det!

Ingeborg Volan