Konserten med sangkoret Mix og Bodø Big Band søndag kveld ga et gledelig eksempel på det.

Nettopp arrangementene var det mest spennende med konserten.

Gravrok veksler uanstrengt mellom jazz og folketoner. I «Tobakken» smeller han i en bit av det etniske, mens visa «Litl Ola Mann» fra Saltdal blir koblet med velkjente «Birdland». Det er friskt og nyskapende. Så var det vel heller ingen tvil blant publikum om at Gravrok fullt ut fortjener Bodø kommunes kulturpris, som han ble tildelt på konserten.

Sangkoret Mix følger Gravroks arrangementer godt i sceneshowet, der de med små virkemidler understreker tekstpoengene. A cappella-arrangementet på «Lars Lenkelifot» fungerer fint. Koret synger rent i de fleste svært vanskelige harmoniene, men har litt å gå på på det klanglige. Det spriker rett og slett litt, og innimellom er presisjonen nokså mangelfull. Koret kompenserer imidlertid bra med sjarm og stil.

Bodø Big Band virker å trives best i den tradisjonelle storbandstilen. Da er klangen samlet og bred. Ved overgangen til folketonestilen og litt spedere arrangement vakler imidlertid bandet noe. I de svakere partiene kan det bli noe ustøtt. Helhetsinntrykket blir likevel slett ikke dårlig. Band, kor og arrangementer spiller sammen i en spennende musikalsk enhet.