Tromsø-vokalisten Marit Sandvik har høstet mye anerkjennelse og høye terningkast for sine plateutgivelser. I samspill med BBB var hun en dronning på scenen, og sto for vokal lek av høy klasse. Særlig ellevill var vokalisten i «Confirmation», men hennes versjon av Gershwins «The man I love» var heller ikke ueffen.

Solid.
Jazzgitaristen Hallgeir Pedersen fra Finnmark gjorde seg bemerket med plata «West Coast Blues» i fjor. Det var ikke uten grunn. På scenen i kulturhuset viste han gitarspill av høy klasse og en teknikk og et tempo som kunne ta pusten fra noen og enhver. Han gled lett inn som en del av storband-sounden, men briljerte i sine solopartier.
Trompetisten Tore Johansen trenger knapt noen nærmere introduksjon. Han er BBBs leder, men viste også sine egne kvaliteter som solist. Og la det være sagt: Alle de rosende ordene som har blitt ham til del, er fullt fortjent.
De tre solistene virket å kose seg sammen. Duettlåtene til Johansen og Pedersen var deilig avslappende å høre på. Når de fikk med seg vokalist Sandvik i tillegg, tok det helt av. Publikum fikk skjønne at moderne jazz verken er kjedelig eller for spesielt interesserte.

Godt band.
Men det var Bodø Big Band som var kveldens hovedaktør. Og storbandet imponerte. De behersker alle stilartene fra Gerswin via Miles Davis og John Coltrane til moderne «Tore Johansen og Hallgeir Pedersen-jazz». Det er presist, elegant og lettbeint spilt, og dertil med masse trøkk. Kanskje var det litt reservert i noen låter til bandet ble varme i trøya, men etterhvert var det fullt kjør.
I låter som «Easy to love» og «7 steps to heaven» var Bodø Big Band på sitt beste. I tillegg har de flere utmerkede solister i sine rekker, som altsax-solist Ruben Liljar og trombonist Knut Ellingsen. I Arild Johnsen har bandet en slagverker som har sett de mange mulighetene i et trommesett.

Distanse.
Det var en god konsert, men av og til var det vanskelig å få et forhold til musikken. Et annet lokale enn Bodø Kulturhus hadde kanskje gjort det enklere. Kulturhuset ble valgt for at BBB skulle nå et annet publikum enn de trofaste Sinus-gjengerne. Det lyktes ikke helt. Og det var synd - for de som var der, gikk gladere ut i natten etterpå.

Ingeborg Volan