18-åringen vant i høst førstepris i sin klasse under Ungdommens Musikkmesterskap, og blir hyllet som en av landets mest lovende unge cellister. På sommerens varmeste dag ble podiet på galleriet idyllisk lyst opp av sola gjennom vinduet, og en svak varm bris utfylte den behagelige og gjennomsiktige celloklangen. Med seg på klaver hadde han sin mor Cecilie Barratt-Due, som også er lærer på det velkjente familieinstituttet.

Bach-suite

Valget av Bachs andre solosuite for cello passet anledningen bra. Et velkjent og krevende standardverk enhver ung håpefull cellist må komme seg gjennom. Men Barratt-Due har det lille ekstra som får det hele til å høres ut som mer enn kun en teknikkøvelse. For Bachs solosuiter har et voldsomt potensiale, som i sine beste utførelser kan få enhver til å gå inn i en nær hypnotisk velvære. Unggutten var heldigvis behersket og kontrollert nok til å dra nytte av dette.

Imponerende bredde

Barokkens usmekre vibratoløse celloideal møtte sin motpol da Barratt-Due gikk løs på Shostakovich' "Cellosonate i d-moll". Et langt mer kraftfullt stykke der han fikk vist fram andre, om ikke mer imponerende sider ved det åpenbare talentet. I første allegrosats fikk alt fra heftige akkordbrytninger til buehårrivende løp i forrykende tempo. Det akkurat passende publikumsoppmøtet var nær ved å måtte bryte ut i mellomsatslig applaus, men det kan man jo ikke gjøre i slik klassisk sammenheng.

For Sverre Barratt-Due kunne man med fordel gjort et unntak. Vi gleder oss til å høre mer fra den kanten.