Og etter hvert spredte samme følelsen seg utover salen. Det ble et fantastisk møte med en meget beskjeden trompetist og komponist. Mer tydelig kan det ikke sies at "det er musikken som er viktig, ikke meg..." enn Wheeler gjør det på scenen. Og han har en god arvtaker i Tore Johansen.

Stilskaper

I første del av konserten var det Kenny Wheeler, vokalist Diana Torto og Bodø Rhythm Group med Finn Robert Olsen, Jan Gunnar Hoff, Jo F. Skaansar og Finn Sletten som rådde scenen.

– Wheeler er ikke av den pratsomme typen. Men han er en stilskaper innen jazz. Det går to, kanskje tre, av det kaliberet på jorda i dag. En av dem er Kenny Wheeler, sa Tore Johansen videre i sin introduksjon.

Og da legenden selv dro fram flygelhornet og tryllet fram myke toner i låtene "Jigsaw" og "Everybodys songs but my own" – med vokal av Diana Torto – var stemningen for kvelden satt.

Fin solo

Flygelhorn er et populært jazzinstrument, og spesielt i ballader, men krever mer luft enn trompeten. Det skulle man ikke tro når en aldrende kar som Wheeler trakterer instrumentet. Flygelhornets myke toner har også ofte en tendens til å "drukne" i kvass trompetlyd. Men Wheeler briljerte i kulturhuset med en utrolig skalaspennvidde.

Etter hvert kom også Bodø Big Band og blandet seg i det gode selskap. Og det senket verken stemningen eller kvaliteten. Kenny Wheeler har skrevet mye musikk for storband – og Bodø Big Band framstår under ledelse av Tore Johansen med trøkk og presisjon. En flott trombonesolo fra Knut Ellingsen viser hvilke gode musikere byens storband besitter – og vi hører dem gjerne oftere.

Stemmekapasitet

Kapasiteter som Jan Gunnar Hoff på piano, Jo Skaansar på kontrabass – sistnevnte må man beundre hadde skinn på fingertuppene etter to times sammenhengende spilling – og vokalist Diana Torto var så absolutt med på å prege konserten.

Italienske Torto er nesten som et instrument i seg selv, med en utrolig stemmekapasitet. I låten "Summertime" ante vi en liten Sidsel Endresen-sound – for å dra det hele inn i kjente landskap.

Og når Tore Johansen, som selv nylig har gitt ut plate, spilte duett med mesteren selv er vi usikker på hvem som ga hvem mest anerkjennende blikk.

Det ble en flott kveld i kulturhuset. To timer går fort i godt selskap. Og kanskje hadde stemningen blitt ytterligere bedre dersom Bodø hadde hatt et skikkelig klubblokale for slike konserter..... Vi gleder oss til det også..