Navnet Spunk er tatt fra bøkene om Pippi Langstrømpe, og de fire damene vil vel med det signalisere at musikken har noe til felles med den sterke og opprørske figuren.

Mye lyd klarer de å lage, men det er nøye formet til et musikalsk hele. Musikken kan kanskje karakteriseres som lydmaleri, eller støymusikk, eller klangflater. De begynner med en tone, som gradvis utvikler seg til mer og mer lyd. Mange enkeltlyder bidrar til å skape ett helhetlig lydbilde som stadig utvikler seg: Det vokser i intensitet, vris plutselig over i en annen stemning, går gradvis over i noe annet. Assosiasjonene kan gå til naturlyder: vind, storm, regn.

Instrumentene spiller ikke vanlige melodier, men brukes til å komplementere hele bildet, gjerne ved mange korte enkelttoner. Særlig er cellisten Grenager god til å skape lange strekk med en lyd som gradvis utvikler seg ved å produsere en masse enkeltlyder.

Maja Ratkje kunne vi høre på det elektroniske instrumentet theremin på torget lørdag. På Rock Café brukte hun både theremin og stemme sammen med elektroniske effekter som ingrediens i lydbildet.

Gruppen klarer å skape lange oppbygninger og avspenninger. Timingen er veldig bra. De finner fram til tilstrekkelig mange ulike klangbilder til at det blir spennende å høre på i den drøye timen det varer, og gir oss en sterk opplevelse.

Karstein Djupdal

SPUNK på Rock

Med: Maja Ratkje (vokal og elektronikk), Hild Sofie Tafjord: (horn og elektronikk), Kristin Andersen: (trompet og fløyter), Lene Grenager: (cello)

Tid: 21:00 - 22:15 søndag

Publikum: Ca 50