Rolf Løvland og Fionnuala Sherry sine prosjekt høres ikke bestandig like interessant ut på plate. Det kan bli litt småkjedelig. Da de kom til Ørnes med sin store produksjon var det ikke kjedelig et sekund.

Etter en åpning med fem instrumentallåter, kom endelig den irske gospelsangeren Tracey Campbell på scenen for å synge den vidunderlige balladen "Sometimes a prayer will do". Da var det gjort. Da var det lett å skjønne at denne konserten ville bli en uforglemmelig opplevelse.

Espen Grjotheim er også med på denne turneen som vokalist. Hans første bidrag var den vakre "My land".

Konserten var selvsagt full av dynamikk, og aldri før har jeg hørt noen lage en bedre og varmere lyd i Ørneshallen enn Secret Garden. Når det gjelder Løvland, så er det ingenting som handler om tilfeldigheter. Perfeksjonister kan ødelegge konserter med å bli kjedelige og glatte, men slik ble det ikke her.

Rolf Løvland gjorde også begrepet pompøs positivt denne kvelden. Pompøsiteten som ble veltet ut i det store lokalet var bare velgjørende og behagelig. Den løftet låtene og hele konserten mot flotte topper og magiske høydepunkt.

Secret Gardens finurlige blanding av keltisk folkemusikk, klassisk musikk og pop, har ført til fire millioner solgte plater. I går forsto vi det. For i hagen deres var det frodig, litt fuktig og veldig fargerikt. Bare så synd at bare 450 kom for å se på blomstringen og å se og kjenne lukten av storhet.

De får det bare ha det så godt. Vi andre kommer aldri til å glemme da Tracey Campbell og Espen Grjotheim gjorde "You raise me up" sammen som siste låt før ekstranumrene.

Heller ikke da Tracey Campbell sang "The things you are for me", eller da Grjotheim sang "Song for a stormy night". Selv skeptikere måtte antakelig bare bite i seg de kritiske tankene.

Dette var stort!

Rune Slyngstad