Så ler de rått, produsent Reinert Aarseth og instruktør Fridtjof Nordnes.

I dag går startskuddet for Nordnorsk Revyfestival. Siden fredag har et tjuetall personer fra Ørnes Lyd & Lys, arrangørkorpset og ansvarlig for kulisser og rekvisitter jobbet på spreng for å få alt på plass foran oppstarten i dag.

– Akkurat nå sliter vi med det trådløse mikrofonsystemet. Alle har de ulike frekvenser og disse kolliderer med hverandre. Men vi satser på å ha alt i orden til i morgen, var produsenten skråsikker på i går ettermiddag.

Nivåheving

Når den tiende nordnorske revyfestivalen offisielt åpnes i kveld, er 21 revylag og 200 deltakere fra hele den nordligste landsdelen på plass på Ørnes. Her skal det fram til lørdag kveld gjennomføres kurs, dagkabareter, kveldsforestillinger, ungdomsrevy og mer til. I alt 80 revynummer skal framføres på to scener; i Ørneshallen og i den gamle gymsalen like ved. Og ifølge Nordnes, som har vært med på samtlige revyfestivaler siden 1990, har publikum mye god revy i vente.

– Det har vært en enorm heving på revyene bare de siste ti årene. Revylagene er også blitt flinkere til å lage revy på ting som er kjent for alle. For eksempel hvis noen sier Alf Ditlev-Simonsen, ja så vet alle at det dreier seg om en avgått ordfører med en bankkonto i Sveits. Slik var det ikke før. Da var lagene mer opptatt av det som skjedde i lokalmiljøet, og det har ikke fungert her, sier instruktøren.

Overnatting

Det var hektisk aktivitet på begge revyscenene med rigging og finjustering av utstyr i går ettermiddag. Hektisk var det også i sekretariatet.

– Endelig har jeg funnet overnatting til alle, jubler Gry Berit Alveness.

– Det ble litt kaotisk her i sted da det viste seg at vi ikke hadde nok hotellrom til alle i natt. Men nå har det ordnet seg. Har hentet madrasser hjemme og kjøpt inn håndklær og sengetøy og fraktet det til skolen der de må overnatte. Heldigvis tok deltakerne det sporty, sier Alveness, som har ansvaret for overnatting for nærmere 200 tilreisende.

– Hva er det verste som kan skje nå?

– At folk ikke kommer, sier Aarseth, og trekker på smilebåndet.

– Jeg glemmer aldri da vi en halv time foran den første forestillingen under den første revyfestivalen i Glomfjord sto ute i gangen og så bilene kjøre forbi. Vi var helt sikre på at dette hadde vi full kontroll på. Så ble det den nedturen.