Endre Lund Eriksen har klart det igjen. Her kommer en barnebok som allerede er en klassisker. Skjønt, det blir helt feil å kalle "Pittbull-Terje og kampen mot barnevernet" for en barnebok. Dette er en bok for alle, ikke minst de voksne. For dette er en historie som er like pågående og hardtbitende som en overtent kamphund.

Anslaget er Hollywood verdig: "Tror du vi blir nødt til å pule? spør Terje".

Utstøtt. Pittbull-Terje, som nå har blitt 13 år, er fortsatt overvektig, utstøtt og belemret med en lett alkoholisert pappa. Fortelleren Jim, som også har blitt 13, sliter med en angstrammet mamma som knapt tør å hente posten.

Og det er Jims skråblikk på tristessen som bærer denne boken. I form kan fortellingen minne om Sue Townsends "Adrian Moles hemmelige dagbok". Men i motsetning til sin engelske kollega, tegner Lund Eriksen et betydelig sortere bakteppe.

For dette er historien om to 13-åringer som har blitt overlatt til seg selv. De har overtatt ansvaret for en mor og en far som ikke fungerer. Samtidig prøver de desperat å sjekke opp jenter. Og midt oppe i alt dette kommer barnevernet inn som en truende fiende.

I løpet av 278 sider klarer Lund Eriksen å blande humor, ironi, angst, sorg kjærlighet og desperasjon uten at det et eneste øyeblikk framstår som politisk korrekt eller moralistisk. Bokens to hovedpersoner har bare fått utdelt utrolig dårlige kort i starten av livet. Men guttene gir ikke opp. De blir ikke rammet av unødig selvmedlidenhet.

Gnistrende. Lund Eriksen bruker mange thriller-triks i komposisjonen av boka. Handlingen drives fram i stort tempo, det er mye gnistrende dialog og det kryr av såkalte "cliff-hangers". Kapitlene begynner ofte "in media res", det vil si at vi kommer rett inn i handlingen. Og det hagler med glitrende observasjoner:

"På ungdomsskolen blir sånne som oss mobba og dyppa i do. Vi kommer til å få juling og gode karakterer. Og aldri dame".

På et tidspunkt i boken befinner guttene og foreldrene seg i hver sin båt. Uten årer og uten motor. I drift på havet. Hvilket er Lund Eriksens måte å vise at dette er mennesker som ikke helt har kontroll eller styring. Men de kommer seg i land. Både i konkret og overført betydning.

Jim og Terje møter motstand fra side én, og det gjør noe med guttene. Nå vi tar farvel på side 278 har de endret seg. De har lært mye. Om livet, om seg selv og om menneskene rundt dem.

"Pittbull-Terje og kampen mot barnevernet" bør bli obligatorisk pensum for alle. Og vi venter spent på historie nummer tre.

Rune Nilsen