Dagkabareter, kveldsforestillinger, ungdomsforestillinger og spontan-underholdning. I tre dager ga revyfestivalen på Ørnes et stort tilbud til underholdningsugne nordlendinger. Om innslagenes kvalitet var av ujevn standard, så var det generelle nivået høyt, og i høydepunktene fikk vi folkelig revykultur av høy klasse.

Iderikdom. Originalt regisserte sketsjer ble avløst av flott gjennomførte viser og lattervekkende monologer. De beste innslagene viste en imponerende idèrikdom som ble båret fram av sprudlende spilleglede. En kostelig bygdeoriginal i fri dressur møtte vi i Svolvær-teaterets "Tanntykje", og du trenger ikke å være Meløy-patriot for å slippe latterbrølet løs, når Sigurd Stormos slipparbeider beretter om den dagen da Stålprinsessa slet seg og raste mot dypet med han Edvin på slep.

Dristig. Finnmark-jentene Tre Griser traff oss midt i trynet med saftig realisme, ikke mist fikk deres dristige "Gynekologisk Undersøkelse" kvinnene til å le uhemmet.

Velfjordrevyens "Røykerens Rapsodi" er et godt eksempel på at lokalrevyene velger ut kompliserte sanger og kommer fra det med tjue i stil. Og dersom du ikke lo av Revymafiaens ustyrlige Sitarkamerater i "Kulturutveksling" er du trolig naturlig sur.

Så er det jo slik at noen vinner, mens andre må reise hjem uten priser. Likevel var stemningen på topp hele veien, og temperaturen i salen steg akutt da publikum fra ulike deler av hallen før forestillingsstart utfordret hverandre i taktfull sang: "Er det alltid like stille over der".

Med minnene om gleden og skapertrangen vi har vært vitne både i de numrene vi har nevnt og de vi ikke får plass til ser jeg fram til en ny revy om to år. Da treffer vi trolig enda flere revylag.