Blant aktørene fra Salten, vartet Hauan-laget opp med ei frisk raljering over kommunalt byråkrati, mens Halsarevyens ""Holandsfjordfondet" både ga kvasse lokale stikk og allmenngyldige poenger om maktmisbruk og lakeimentalitet.

Et høydepunkt var Svolvær Byteaters "Tanntykje", en glimrende framført monolog, som smelte latterdøra vidåpen med herlig formulerte betraktninger rundt et tannlegebesøk av den alvorlige sorten. Stakkaren led da han skulle få i seg "gravenstein på glatte gomman", og verre gikk det da han i desperasjon pøste i seg glovarm suppe med en testprotese av myk voks i munnen. Han tykje", kan du vel si.

Kveldens vinner.

Latter. En herlig skrudd utgave av juleevangeliet leverte Revymafiaen fra Tromsø. Fortelleren lød som en moderne tenåringsvariant av han Lars i Rallkattlia. Godt hjulpet av en sprelsk mimer berettet han om Josef og Maria som tok inn i en garasje, og fikk besøk av vise menn med gull, røkelse og marihuana.

Beiarn-gruppa Enkel Serverings vise om sexfikserte ungdomsklær hadde god snert, og vi lo godt da en innbitt herre og ei operahysterisk dame fra Pingvinrevyen kranglet om do-setet!! Skal det stå oppe eller ligge nede?? Poengtert og proft framført var Tre Grisers sang om sladderkjerringene som grøsset over hvor kjedelig livet ville bli hvis alle ungene i bygda hadde fedre. Og hvor mye lekende kreativitet fikk ikke Talvikrevyen ut av et herpa juletre.

Litt latter. Bra, men mer på det jevne var blant annet Nordlysrevyens sketsj om ungkars-hysteri, "Vi træng dått no", mens Tjongsfjordrevyes "Høy På Landet" baserte seg på bra ordspill, uten å nå de store høydene.

I "Grav" samarbeidet Asylrevyen og Svolvær-teateret i et velregissert og taktfast framført nummer om plagsomt gatearbeid i Bodø by, mens andre middels interessante nummer handlet om alt fra sjekkeproblemer til foreslag om ny og "utagerende" norskundervisning.

Mer latter. Tore Skoglund og Rakel Sivertsen ledet showet trygt i land, mens Fridtjof "Carl Oscar" Nordnes fikk latteren fram med sin naiv stuntpoesi. Et fint innslag var presentasjonen av en av "gutta bak scenen", scenograf Sverre Eriksen, som parerte Tore Skoglunds finter flott med: "Du aner kor artig vi har det når ikke du er her".

Styrkende latter. Vi tar med at jentene i Smartines Blondie-TV innledet med morsomme småreportasjer, slik at vi alt i alt var vi vitne til ei underholdende forestilling. Og på hjemveien følte jeg at kulturråd Heidi Sætres innledningshilsen om den folkelige kulturens livskraft var bevist. Eller som Ørnes-revyen sier: "Revy e` en nordnorsk vitamin". Det var styrkende vitaminer også i den gode stemningen i salen.