"Sacred Concert nr. 2" er ikke Duke Ellingtons mest berømte og beundrede verk, men ikke desto mindre har det en overflod av sterke melodier, som veksler mellom vakker melankolsk lyrikk og utadvendt optimisme.

Det aktuelle arrangementet blander Ellington-jazz og korsang til en variert helhet av både blues, svingende storbandjazz og gospelaktige partier, og viktig var det at våre lokale utøvere ga verket ei behandling som fremmet dets iboende atmosfære og nerve.

Samspill. Ved siden av å gjenspeiles i musikken kommer stemningsskiftene i "The Sacred Concert nr. 2" også til uttrykk i tekstene.

På den ene siden priser de Gud og friheten, for senere å gå i rette med "hatet som splitter", gudløs stolthet og menneskets legning mot grådighet og utnytting. Titler som "Praise God and Dance" og " Father Forgive" antyder budskapet, og i tillegg ga Lake Kvarvings utmerkede tekstlesing oss tilgang til verkets innhold.

Samspillet mellom kor og storband lød integrert og enhetlig, og vi nevner gjerne at musikken nøt godt av en ypperlig lydproduksjon. Domkoret leverte både bærende melodier og underliggende koringer med velsunget styrke, mens Bodø Big Band spilte kraftfullt og nyanserikt. God dynamikk, flott samspill mellom de ulike instrumentgruppene og et herlig trøkk. Og ikke minst: Bandet fikk fram det Ellington-ske preget i musikken.

Solistene. På solistsiden har BBB også sine sterke kort. Trompetist Tina Lund gjorde en ypperlig solistjobb på en bluesete låt, mens den myke tonen i tenorsaksofonen til Svein Huse var med på å få hans melodiske solopartier til å passe Ellington-stilen perfekt.

Et høydepunkt kom da Domkor-dirigent Erlend Fagertun satte seg til pianoet for en aldeles nydelig solo, og av stor betydning var det vokalist Annie Holters stemme maktet å blåse både skjønnhet, intensitet og ekte følelse inn i noen av kveldens definitivt vakreste ballader.