Smektende shadowslåter og livlig swing, ispedd 30-40 år gammel rock som er like flott i dag som da – slik skal de årlige kosekveldene med gammelpop på Rock Café være.
Gammelpopfestivalen "Fiin Gammel Aargang" fornektet seg ikke i år heller, sju band på scenen i en seks timers konsert.
– Jeg har vært på alle sju konsertene som har vært siden festivalen startet. Denne begivenheten med seksti- og syttitallsrock må jeg ha med meg, hver gang, sier Bjarne Flæsen fra Bodø, en av de ca. 300 som storkoste seg hele kvelden og halve natta igjennom,
Noen sier "senilrock", men dette ligner mer på positiv gjenopplevelse.
Blues-kunst. Ikke noe galt sagt om gammelpopen, men et av de mest helhetlige innslagene på fredagskveldens maraton sto nok det svenske bluesbandet Mikes Blue Groove for. Etter en svært godhjertet og tre timer lang porsjon gammelpop i alle varianter kom de, og spilte med stor dyktighet, hele kroppen og hele hjertet.
Ved siden av velkjente New Jordal Swingers som stilsikkert, perfeksjonert og slager-nært avsluttet kvelden var nok det svenske bluesbandet kveldens mest helstøpte. Her var munnspill og ståbass i tillegg til en oppsiktsvekkende gitarist.
Den mjuke bluesen sto i kontrast til gammelpopen ellers, men kalte nok for mange på den samme porsjon nostalgi og ungdomsminner som gamle swinglåter, shadowsmusikk og eviggrønn Beatles.
Gjenforeninger. Starten sto "Grafs and Run" for, satt sammen av fjorårets vinner av det årlige lotteriet der hovedgevinsten er en Fender-gitar, Trond Grafsrønningen. Flere av de opptredende har ikke spilt mye de siste 20 åra, men slik spilling er som sykling. Man glemmer det ikke selv om man ikke akkurat perfeksjonerer seg i årenes løp.
Første året med "Fiin Gammel Aargang" vant Leif Håkestad fra Bodø Fendergitaren. Det fikk følger, han dannet band etter hvert og nå spilte de sin avdeling for et begeistret publikum.
Sans for reunion har også Korgen-bandet "Runabouts", som spilte sammen i ungdommen, og kom sammen igjen for få år siden.
Den helt store gjenforeningen sto Bodø-bandet Tin Mattress for. De vant lokal berømmelse i 1969 og 1970 for sine versjoner av datidens slagere, mye Beatles og Stones. De fire gymnaskompisene møttes på scenen etter 35 år, med Nick Borgen i spissen. Han har vært profesjonell musiker og artist i Sverige de fleste av årene siden
Gruppa "Blue Secrets" fra Oslo, derimot, har spilt steady sammen i mange år.
Mjuke minner. Det viktigste både for publikum og deltakere var nok likevel den lange kveldens smil og glede, dansegulvet, ømme blikk og luftgitar. Det har nok blitt en del endring i sminken, økte kulemager og blankere flintskaller med tida, men det oppveies av mjuke minner som får øynene til å skinne i nostalgiens og gjenopplevelsens skjær.
For her var det snakk om å "Get back to where we once belonged" .
"Let's spend the night together, I need you more than ever" synger Nowhere Man til sin Lady Jane, som han danser trofast med etter at han fikk sannet ordene "You gonna find me out in the country". For som han sier: "I never danced with another, till I saw her standing there."
Glimt Cato Hansen var på ingen måte noen slagen mann etter tapet mot Tromsø. Se bildeserie og video!